Søk

Meny

Du er her:

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning

Bli oljefri og spar energi!

* Opplysninger om boligen:
  •  
  •  
  •  
* :

Foto: Laila Borge

Halverte strømforbruket

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Tore og Ingunn Thorsheim kjøpte en gammel Kristian Bjerknes-villa i Washingtons vei ved Starefossen for 13 år siden. Svært lite var gjort for å oppgradere huset siden det ble bygget. Vegger, vinduer, kjøkkeninnredning – alt var slik Kristian Bjerknes tegnet det i 1928.

 

– Da vi gikk og kikket på hus, var det slike gamle, sjarmerende hus vi falt for, forteller Ingunn. Huset i Washingtons vei var både gammelt og sjarmerende, men akk så slitt.

 

– Det var en rønne, er Ingunns brutale beskrivelse.

 

 

Beholdt stilen

Fordi så lite var gjort med huset, fikk Ingunn og Tore Thorsheim muligheten til å gjøre mye med det. De syntes huset var vakkert og sjarmerende, og ønsket å beholde den opprinnelige stilen. De fikk med de opprinnelige tegningene av huset da de kjøpte det. Tegningene har blitt brukt flittig.

 

I dag fremstår det hvite trehuset som en nydelig, gammel villa. Huseiernes lojalitet mot de gamle tegningene har ført til at huset i en bok om Kristian Bjerknes er omtalt som et av de få husene som ikke har fått stilen ødelagt av oppussing. Familien legger ikke skjul på at det har kostet en del å oppgradere huset. – Det hadde vært billigere å rive huset og bygge det opp på nytt, tror Tore.

 

Han er imidlertid glad for at de har gjort det på sin måte. Det har vært en lærerik og spennende prosess. – Jeg er økonom, men jobber for et stort entreprenørfirma. Jeg har interesse for dette, og har gjort veldig mye selv. Det har vært hobbyen min. Det har vært veldig gøy å løse utfordringene med å ta hensyn til den særegne, gamle stilen, og samtidig få et moderne og komfortabelt hjem, sier han.

 

 

Nye vinduer

Da familien flyttet inn i huset, var det trekkfullt og kaldt. – Det var nærmest sånn at vi bar ovner med oss fra rom til rom, forteller Simen (19). – Vi skrek vel til dere hvis dere gikk ut av et rom uten å lukke døren, ler mor Ingunn. – Vi kunne i hvert fall ikke åpne kjellerdøren, sier Simen.

 

Den gang var det bare en råkjeller under huset. Den var iskald og så fuktig at de ikke engang kunne oppbevare verktøy der, da rustet det. Nå er kjelleren husets koseligste rom. Bak den fuktige murpussen åpenbarte det seg en flott natursteinsmur. Etasjen har fått vannbåren varme i gulvet og spotter i taket. Det gamle, buede vinduet, dypt inne i den 80 centimeter tykke grunnmuren, har fått tetningslister.

 

Noen av de mest spesielle vinduene i huset er beholdt, men ellers er de fleste byttet ut. De nye vinduene ble bestilt etter de opprinnelige tegningene. – Vi synes de nye vinduene ser veldig bra ut, med sprosser og gammeldagse vinduslåser. Men vi må anbefale andre som skal skifte ut gamle vinduer å bestille de nye vinduene mindre enn de eksisterende. Ellers blir det vanskelig å få plass til skum eller isolasjon.

Før i tiden brukte de bare litt avispapir, spon eller gamle kluter til isolasjon, sier Tore.

 

Den neste utfordringen, som de ennå ikke har funnet ut hvordan de skal løse, er hva de skal gjøre med inngangsdørene, som også er håndtegnet av Kristian Bjerknes. Foreløpig har de beholdt de gamle dørene, selv om det er tydelige gliper mellom dørene og karmene. – Huset må jo ha litt ventilasjon, ler Tore.

 

Etterisolerte

Husets kledning måtte også skiftes. – Den var så dårlig at jeg kunne rive den ned med bare hendene, forteller Tore. Før han satte opp ny kledning, lektet Tore ut veggene og isolerte fra utsiden. Han kunne lekte ut veggene ti centimeter uten å ødelegge takutstikk og andre detaljer. Isolasjon og nye vinduer gjorde huset mindre trekkfullt. Men for å få opp varmen, måtte det gjøres noe med oppvarmingssystemet i huset.

 

– Det var påfallende få ildsteder i huset, synes Ingunn. De hadde én kamin, der det kunne fyres med både olje og ved. Familien Thorsheim har bare brukt ved. Den gamle kaminen skal imidlertid skiftes ut med en moderne ovn. – Den varmer bra, men den er fryktelig stygg! Dessuten forurenser de nye ovnene mindre, forklarer Ingunn.

 

I tillegg til kaminen, måtte familien ha elektriske ovner for å holde varmen. Men det var vanskelig å varme opp hele huset. –Hvis du sto rett over en ovn, var det varmt, men om du hadde varme på i stuen, var det iskaldt å stå med oppvasken på kjøkkenet, sier Tore. Da han skulle rehabilitere kjelleren, begynte han å undersøke mulighetene for vannbåren varme.

 

Å bruke oljefyr var ikke aktuelt for familien.

 

– Å investere i oljefyr i dag, mener jeg hadde vært et stygt feilskjær, sier Tore. Han ønsket et mer miljøvennlig alternativ, og undersøkte mulighetene for varmepumpe. Han mente at væske–vann-varmepumpe måtte være det beste alternativet. De trenger mindre vedlikehold og blir mindre påvirket av temperatursvingninger enn de varmepumpene, som henter varme fra luften.

 

En væske–vannvarmepumpe utnytter geotermisk energi, energi som er lagret i berget i form av varme. En væske som inneholder sprit for at den ikke skal fryse, blir pumpet i rør ned i bakken. Der blir den varmet opp noen grader før den pumpes tilbake i huset. Temperaturforskjellen gir energi til varmepumpen.

 

 

Bergvarmepumpe og vannbåren gulvvarme

Tore opplevde at det var få som kunne svare på om det var mulig å utnytte bergvarme på Fjellsiden. Da han undersøkte det selv, kom han frem til at en beliggenhet i et skrånet terreng med stort nedbørsfelt var en ideell beliggenhet. Grunnvannsspeilet under tomten deres er på 108 meters dyp. De fikk boret et hull på 120 meter. Dette hullet har vist seg å være i stand til å forsyne familiens hjem med jevn temperatur. De har systemet stilt inn på 20 grader, noe som er nok til å gi en lun, god varme. Det oppvarmede vannet sirkulerer i rør under gulvet i kjelleren og første etasje.

 

Rørene i gulvet i første etasje ble montert fra taket fra kjelleren.

 

Gulvvarmeslynger legges fra taket i kjelleren, og isoleres
Gulvvarmeslynger legges fra taket i kjelleren, og isoleres

 

– Jeg rev ned taket og la rørene mellom bjelkene. Samtidig isolerte jeg. Jeg fikk også isolert oppå grunnmuren. Det tror jeg var det viktigste stedet vi isolerte, sier Tore. Med det mest moderne styringssystemet på markedet har familien mulighet til å styre temperaturen i gulvene akkurat som de vil. De kan ha forskjellig temperatur i forskjellige rom. De har automatisk senking av temperaturen om nettene og på dagtid på hverdager. Når de har vært bortreist, kommer de hjem til nyoppvarmet hus.

 

Systemet varmer også opp vann til kranene. Tidligere hadde familien en varmtvannstank på 300 liter. Nå har de 165 liter. De har måttet venne seg til å ta kortere dusjer. – Det går helt greit. Det er uansett ikke vits i å stå i dusjen i all evighet, mener Simen.

 

Tore tror varmepumpen og isolasjonen over grunnmuren har hatt størst betydning for strømforbruket. Han anslår kostnadene til rundt 300 000, men regner med å spare det inn igjen på lavere strømregninger. Etter at disse tiltakene kom på plass, ble strømforbruket omtrent halvert. – Da jeg fylte ut måleravlesningen min på internett, kom det opp spørsmål med rød skrift om jeg hadde skrevet feil. Jeg har også fått telefon fra BKK, sier Tore.

Samarbeidspartnere

Annonser

Annonser

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy