Søk

Meny

Du er her:

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning

Bli oljefri og spar energi!

* Opplysninger om boligen:
  •  
  •  
  •  
* :

Etterisolering av veggene

Mange boliger har så og si ingen isolasjon og betydelige varmetap gjennom veggene. Det er en stor jobb å etterisolere, men det kan være verdt innsatsen. Oftest er det enklest og tryggest å isolere utvendig, men det er også mulig å isolere innvendig, eller ved hjelp av innblåsning.

Mange eldre boliger som er bygget før isolasjonsull ble tatt i bruk, er ofte helt eller delvis uten isolasjon i ytterveggene. Dette betyr at luften i veggenes hulrom sirkulerer fritt (konveksjon), og varmetransporten gjennom veggkonstruksjonen blir stor.

 

Vegger og tak i nyere boliger består av ytterkledning, vindsperre, isolasjon, dampsperre og innvendig kledning. Eldre boliger kan mangle vindsperre, isolasjon og dampsperre. Etterisolering av en vegg kan gi besparelser på 500 - 1000 kWh i året.

 

Etterisolering av vegg per m2 hele boligen (68 m2 veggareal)
Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindsperre. Isolasjonsmangden er økt fra 10 cm til 25 cm, og luftlekkasjene mer enn halvert. 39 kWh/år 2652 kWh/år
Kilde: Enova *beregningen gjelder en bolig med areal på ca 160 m2 og 68 m2 yttervegg.

 

 

Utvendig etterisolering

Dette er den vanligste måten å etterisolere vegger på: av med kledningen, opp med ekstra lekter og mer isolasjon, og på med ny kledning. Skadet isolasjon erstattes med ny.

 

Når du uansett må skifte kledning eller utbedre fasaden bør du også vurdere å etterisolere utvendig. Da er merkostnaden lavere. Du bør også skifte ut gamle vinduer når du først går i gang. (Les mer om energismarte vinduer.)

 

Du bør ha minst 25 cm isolasjon i yttervegg. For å oppnå 25 cm total isolasjonstykkelse velger du f.eks 15 cm ekstra isolasjon istedenfor 10 cm. Om isolasjonen legges krysslagt (f.eks 10 cm isolasjon horisontalt og 5 cm vertikalt) unngår du kuldebroer. Pass på at det blir vindtettet rundt den nye isolasjonen, og at du får tilstrekkelig lufting mellom vindsperre og ny kledning.

 

Ved utvendig etterisolering blir husets grunnflate blir større, og fasaden endres. Du må derfor undersøke om du må søke kommunen, eller om det holder å byggemelde arbeidet. 

 

Den nye isolasjonen gjør at vinduene må flyttes. Dette gjør at det kan være lønnsomt å skifte ut vinduene samtidig som du får boligen etterisolert.

 

Dette er en jobb for fagfolk.

 

Her er Sintef-Byggforsk fremgangsmåte og illustrasjoner når det gjelder hvordan utvendig etterisolering i boliger med reisverk eller bindingsverk bør gjøres.

 

 

 

Innvendig etterisolering

Innvendig isolering er et godt alternativ om du ikke vil etterisolere hele huset, eller hvis du ikke kan endre fasaden på boligen. Da kan du kan velge å isolere bare de kaldeste rommene, du kan velge å gjøre arbeidet stegvis og du trenger ikke å gjøre noe med fasaden. Samtidig mister du noe innvendig areal, og du må legge om de elektriske ledningene.

 

Det er ikke alle vegger som bør etterisoleres innvendig, men hvis veggen allerede er utlektet og har drenert/ventilert kledning, kan man trygt etterisolere på innvendig side. Dersom veggen derimot har en utvendig kledning som ikke er ventilert/drenert, eller veggen er massiv (for eksempel murvegg), må risikoen for fuktskader vurderes av en byggteknisk rådgiver.

 

Her er Sintef-Byggforsks fremgangsmåte og illustrasjoner når det gjelder hvordan innvendig etterisolering i boliger med reisverk eller bindingsverk bør gjøres.

 

 

 

Etterisolering ved hjelp av innblåsning

Det er også mulig å redusere varmetapet fra ytterveggene ved å få isolasjonen blåst inn i veggen. Etterisolering ved innblåsning utføres av innblåserfirmaer.

 

Først bores det hull i panelet som isolasjonen kan blåses inn i veggen gjennom. Isolasjonen blåses så inn i ytterveggens hulrom og fyller disse helt opp. Etter at hulrommet er fylt med isolasjon, tettes hullet med en trepropp, sparkles og flekkes over med maling. Hele jobben tar som regel to til tre dager. Fordelene med innblåsning av isolasjon er blant annet at boligen endrer ikke utseende, verken innvendig eller utvendig. Løsningen er også rimeligere enn de andre metodene, men fjerner ikke kuldebroer.

 

Innblåsning av isolasjon kan føre til økt risiko for fuktskader i en rekke typer veggkonstruksjoner derfor bør dette utføres av erfarne fagfolk.

 

 

 

Etterisolering av murvegg

Eldre murvegger bør etterisoleres fra utsiden. Muren beskyttes dermed mot vær og temperaturforandringer, som gir en fuktsikker konstruksjon. Dessuten får man eliminert eller redusert kuldebroer. Ønsker du å isolere innvendig, er det viktig at konstruksjonen undersøkes nøye. Ofte må det etableres en ny, tett dampsperre slik at varm og fuktig inneluft ikke skaper kondens når den møter en kald muroverflate.

 

Gamle hulmurer av tegl er en utfordring, fordi det ofte ikke er anledning til å isolere utvendig på grunn av store fasadeendringer.

 

 

 

Viktig å huske på når du skal etterisolere

Når man utbedrer isolasjonsevnen i et eksisterende bygg må man spille på lag med byggets egne prinsipper, og velge metoder og materialer som ikke gir fremtidige fuktskader.

 

En tettere og bedre isolert bolig har også større behov for ventilasjon. Dette noe du må du tenke på, og ta høyde for når du etterisolerer og tetter luftlekkasjer.

 

En dampsperre hindrer varm, fuktig luft å trenge inn i den kalde konstruksjonen, og legges på varm side av isolasjonen. Dampsperren fungerer også som en luftsperre og reduserer varmetapet fra boligen, derfor må den være helt tett. Manglende dampsperre kan forårsake kondens og sopp og råteskader. Samtidig vil dampsperre i deler av boligen øke fuktbelastningen på de delene som ikke har det. En dampsperre kun i taket vil øke fuktbelastningen på veggene og omvendt.

 

I mange gamle hus finnes ingen dampsperre, og det være utfordrende å etablere et nytt tettesjikt. For noen typer isolasjonsmaterialer (f.eks av trefiber eller cellulose) kan en innvendig veggflate som er pålimt strie eller papir og som gjennom år er påført mange lag oljemaling være tilstrekkelig dampbrems. La fagfolk få avgjøre hvordan du bør gå frem når du etterisolerer for å sikre en trygg og helsemessig oppgradering for både boligen og deg.

 

 

Samarbeidspartnere

Annonse

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy