Søk

Meny

Du er her:

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning

Bli oljefri og spar energi!

* Opplysninger om boligen:
  •  
  •  
  •  
* :
Tonje Frigstad, datteren Ingeborg og resten av familien er glade for at de kan holde varmen uten å fyre med olje.

Tonje Frigstad, datteren Ingeborg og resten av familien er glade for at de kan holde varmen uten å fyre med olje.

Familien erstattet oljefyr med luft-vann-varmepumpe

Kjartan Aarbø og familien erstattet oljefyren i villaen fra 1953. De vurderte både pellets og varmepumpe, men gikk til slutt for en luft-vann-varmepumpe. De har redusert klimagassutslippene og halvert energiforbruket sitt.

Informasjon om boligen:
Alder: 1953
Areal: 350 m2
Totalt energibehov: 27 500 kWh
Energibehov til oppvarming: 15 000 kWh
Oppvarmingsløsning: Sentralvarmeanlegg med oljefyr ble erstattet med luft-vann-varmepumpe

Familien Aarbø bor i en villa på Fjøsanger i Bergen. Huset ble bygget i 1953, og er på to fulle etasjer i tillegg til kjeller. Boligens totale areal er på rundt 350 m2, mens boarealet er på rundt 250 m2.

 

I likhet med mange lignende boliger i dette området har huset et fyringsrom med en massiv oljefyr tilknyttet et sentralvarmeanlegg der radiatorer avgir varme til boligen.


Gammelt oppvarmingssystem

Oljekjelen, en massiv støpejernskjel har trolig stått i huset siden det ble bygget i 1953.

 

Noen fakta om oppvarmingssystemet:Den gamle støpejernskjelen var fra huset ble bygget i 1953

Gammel oljekjel: Støpejernskjel, trolig fra 1950-tallet.
Brenner: Trolig fra 1980-tallet.
Oljetank: Innstøpt oljetank på vel 3000 liter.
Forbruk: Rundt 1400 liter fyringsolje avhenging av fyringsmåte.
Klimagassutslipp: Over 4 tonn i året.
Strømforbruk: ca. 10 000 kWh.
 

 

Oljebrenneren tilknyttet kjelen er av nyere dato, og har mest sannsynlig blitt erstattet en gang på 80-tallet, effekten er ikke angitt.

 

Oljetanken på vel 3000 liter er støpt inn i kjellerrommet ved siden av fyrrommet.

 

Aarbøs oljekjel er gammel, har lav virkningsgrad og få muligheter til en effektiv varmestyring og forbrenning. I tillegg står det for store klimagassutslipp:

 

Alder
Siden oljekjelen har stått i boligen siden det ble bygget i 1953, betyr dette at fyringsanlegget og oppvarmingssystemet er snart 60 år gammelt. Både teknologi og utforming vitner om dette. Disse gamle varmeanleggene er ofte overdimensjonerte, og har derfor lav virkningsgrad. I tillegg må anleggets varmeproduksjon styrres manuelt.

 

Samtidig har ofte både kjel og varmedistribusjonssystem solid utforming, og er bygget i svært holdbare materialer, som betyr at de i prinsippet er .

 

Oljetankens alder er også viktig å ta med i denne sammenhengen. Jo høyere alder, jo større risiko er det for lekkasje. En oljetank i stål som er mer enn femti år gammel skal kontrolleres jevnlig. Selv oljetanker i stål som er plassert inne i boligen kan ruste, og konsekvensene av en innendørs oljelekkasje er betydelige og kan bli svært kostbare.

 

Høye klimagassutslipp og lav virkningsgrad
Familien har årlig brukt rundt 1400 liter olje til oppvarming. Dette gir et potensielt energiutbytte på i overkant av ca 14 000 kWh. Det reelle energiutbyttet er imidlertid på mindre enn 10 000 kWh i året hvis en legger en virkningsgrad på 70 prosent til grunn.

 

Forbrenning av fyringsolje gir store klimagassutslipp. Med en forbrenning av ca 1400 liter olje i året, har familien sluppet ut mer enn 4 tonn CO2 i året. Dette er mye når det reelle varmeutbyttet av forbrenningen ikke er på mer enn 10 000 kWh.

 

Få styringsmuligheter
Det gamle anlegget hadde få kontroll- og styringsmuligheter. Få kontrollmuligheter gjør det vanskelig å sikre at anlegget har en optimal og effektiv drift. Manuell avlesning av turvannstemperaturen var eneste mulighet til å kontrollere varmeproduksjonen. Det var ikke mulig å kontrollere temperaturen på røykgassen eller inne i selve forbrenningskammeret, eller anleggets effekt og samlede energiproduksjon.

 

Forbrenningen og varmeproduksjonen måtte styres helt manuelt i henhold til avlesning av turvannets temperatur som angitt på termometer. Manuell avlesning og styring gir både sen reaksjonstid på endringer i oppvarmingsbehovet, og store variasjoner i varmeproduksjonen. Dette gjør at oppvarmingen blir lite energieffektiv.

 

Slik ser boligen på Fjøsanger ut.

Valg av ny løsning

Før familien erstattet oljefyren, vurderte de flere alternativer opp mot hverandre. De mest aktuelle alternativene var en luft-vann-varmepumpe eller en pelletskjel. For å velge løsningen som er best egnet for boligen, best for klimaet og miljøet, og mest lønnsom for familien, laget Kjartan (som er ingeniør) et lite forprosjekt for å vurdere de to ulike løsningene opp mot hverandre.

 

Her er resultatene:

 

Er radiatorene egnet for varmepumpe?
Under forprosjektet ble det undersøkt om boligens radiatorsystem ville være egnet for en varmepumpe. Det viste seg at boligens radiatorsystem er overdimensjonert, og at en luft/vann-varmepumpe dermed vil gi tilstrekkelig varme til boligen selv med en lavere temperatur på turvannet (ca 55 grader celsius).

 

Er det plass til pelletslager?
Skal pelletsfyring være et alternativ er det nødvendig å ha plass til å lagre brenselet. I denne boligen er oljetanken tilstrekkelig stor til å dekke ca ett års forbruk av pellets. Oljetanken er plassert ved yttervegg, slik at det er mulig å få pellets blåst inn i tanken fra en bulkbil.

 

Er pipeløpet egnet for pelletsfyring?
I forprosjektet ble boligens pipeløp vurdert. Fordi boligens pipe har en stor indre diameter ville det ha vært nødvendig å fôre den ved installasjon av en pelletskjel. Denne kostnaden økte prisen på pelletsalternativet.

 

Om luft-vann-varmepumpe velges
Eksisterende oljekjel erstattes med en Altherma luft/vann-varmepumpe på 8,5 kW. I tillegg til dette er varmepumpen utstyrt med en 9 kW elkolbe. Dette gjør at systemet også kan benyttes til å dekke tappevannsbehovet i boligen. På de kaldeste dagene vil varmebehovet oppnås ved å benytte ved.

 

Prisen på dette oppvarmingssystemet ligger på 70 000 kroner inkludert ventiler. Fordi boligens varmedistribusjonssystem er overdimensjonert vil det ikke være nødvendig å gjøre ytterligere investeringer. Totale investeringskostnader vil da ligge på rundt 130 000 kroner inkludert mva, eller 120 000 når støtte fra Enova inkluderes. Med 7 prosent rente og 15 års levetid gir dette en annuitet på 12 200 kroner i året, eller 81,33 øre/kWh ved produksjon av 15 000 kWh.

 

Om Pelletskjel velges
Eksisterende oljekjel erstattes med en ny pelletskjell. Det er tatt utgangspunkt i en Windhager BWE 100 kjel på 10 kW. Denne kjelen er helautomatisk kjel uten behov for daglig kontroll, årlig ettersyn er tilstrekkelig. Teknisk og kvalitetsmessig er disse kjelene av de beste på markedet.

 

Prisen på selve pelletskjelen og matesystemet ligger på 61 000 kroner (uten mva). Fordi det er behov for å fôre boligens pipe, øker installasjonskostnadene med rundt 20 000 kroner, og ender totalt på rundt 170 000 kroner inkludert mva, eller 160 000 kroner når støtten fra Enova inkluderes. Med 7 prosent rente og 15 års levetid gir dette en annuitet på 16 200 kroner i året, eller 108 øre/kWh ved produksjon av 15 000 kWh.

 

Energikostnader
I dag ligger prisen på pellets på rundt 3 kroner per kilo, og hvert kilo brensel gir ca 4,8 kWh. Med en årlig virkningsgrad på 85 prosent og et energibehov på 15 000 kWh gir dette en årlig energikostnad på 12 976 kroner, og en energipris på 74 øre pr kWh.

 

En luft/vann-varmepumpe har i løpet av året en virkningsgrad på rundt 2,4, noe som betyr at hver tilførte kWh i elektrisitet gir 2,4 kWh i varmeenergi. Et varmebehov på 15 000 kWh gir da et bruttobehov på 6250 kWh. Med en energipris på 96 øre/kWh (inkluderer både nettleiens fast- og forbruksdel) gir dette en årlig energikostnad på 6023 kr, og en energipris på 40 øre per kWh.

 

Økonomi
Utregningene viser at de årlige kostnadene i forbindelse med investering i et pelletsanlegg er 4000 kroner eller 25 prosent høyere enn for varmepumpe.

 

Energikostnadene er også høyere ved pelletsfyring enn ved bruk av en varmepumpe. Prisen pr kWh med pellets kommer bedre ut enn ved bruk av kun elektrisk kraft, men fordi varmepumpen gir 2,4 ganger mer varmeenergi tilbake enn den tilførte elektriske energien, gir dette en lavere energipris enn ved bruk av pellets.

 

Den årlige prisdifferansen mellom alternativene er på ca 7000 kroner.

 

Miljø og klima
Familien Aarbø har brukt rundt 1400 liter olje til oppvarming, i tillegg til ved. Dette medfører mer enn fire tonn CO2-utslipp i året.


Klimagassutslippene fra pelletsfyring beregnes å være rundt 14 gram per kWh. Med et oppvarmingsbehov på 15 000 kWh i året gir dette et årlig utslipp av rundt 210 kilo CO2. Pelletskjelen som er vurdert har meget god forbrenning, og har minimale partikkelutslipp.

 

Ved bruk av elektrisk kraft til oppvarming beregnes det i Norge et utslipp på ca 107 g CO2-ekvivalenter pr kWh. Med et brutto strømforbruk på 6250 kWh betyr dette et årlig utslipp på 668 kg CO2-ekvivalenter.

 

Klimagassutslippene relatert til bruk av pellets er dermed ca tre ganger lavere enn ved bruk av varmepumpe.

 


Installasjonsprosessen

Av økonomiske årsaker valgte familien til slutt å gå for luft-vann-varmepumpe.

 

Befaring
Første skritt mot installering av nytt oppvarmingssystem er befaring med kjølemontør, rørlegger og elektriker.

 

Daikins luft-vann-varmepumpesystem Altherma ble valgt, og i samråd med varmepumpeleverandøren hadde allerede boligens effektbehov og størrelsen på varmepumpen blitt avklart. På befaringen ble arbeidsomfanget på installasjonen diskutert og avklart, og plasseringen av varmepumpen ble diskutert. Dette er utgangspunktet for håndverkernes anbud.

 

Fjerning av oljefyren
Familien sto selv for rensing og fjerning av det gamle anlegget og røropplegget. Den gamle oljefyren i smijern ble demontert, renset og båret ut del for del. Så fremt disse anleggene ikke inneholder oljerester eller sot fra forbrenning av olje er de definert som skrapjern, og kan leveres til en skraphandler, eller til en gjenvinningsstasjon. Inneholder anlegget sot eller oljerester regnes det imidlertid som farlig avfall. Det må da leveres på avfallsstasjoner eller til selskaper som har tillatelse til å ta i mot og/eller behandle farlig avfall.

 

Oljetanken ble fjernet og kjørt bort til et selskap som sto for rens.

 

Installasjon av varmepumpen

Luft-vann-varmepumpen i anlegget besto av følgende komponenter:

 

Utedel ERYQ007 (med nominell varmekapasitet på 8,43kW. Maksimal kapasitet er på 9,58kW)
Innedel EKHBH007

Varmvannsbereder (på 300 liter)
3-veis-ventil
Trykkstyrt bypass-ventil (for samlestokk)
Blande/sikkerhetsventil (for varmtvannsbereder.)
Elysator (vannbehandling for å unngå korrosjon og avleiring i det vannbårne varmesystemet)

 

Først ble varmepumpens utedel montert. Et fundament ble drillet fast i grunnmuren, og utedelen ble plassert og montert fast på dette fundamentet.

 

   

Varmepumpens utedel henter varmeenergi fra uteluften

 

Deretter ble det boret et hull gjennom grunnmuren til kjølekretsen som skal transportere varmen fra utedelen til innedelen. Rørene for kjølemediet ble strukket fra utedelen, gjennnom et kjellerrom til fyrrommet, og montert fast i taket.

 

Deretter ble opphenget for varmepumpens innedel montert, og innedelen og varmtvannsberederen plassert i fyrrommet.

 

 

Varmepumpens inndedel og varmtvannsbereder ble montert.

 

Kjølemediet fylles på kjølekretsen som går mellom varmepumpens ute- og innedel. Kjølemediet som benyttes i slike varmepumper er en svært kraftig klimagass, og derfor er det viktig at kjølekretsen er tett, og at kjølemediet ikke under noen omstendighet lekker ut.

 

Rør- og elektrisk arbeid
Etter ønske fra familien ble det i samråd med elektriker lagt opp til et ekstra sikringsskap i kjelleren for enkelt å sikre tilstrekkelig strømtilgang. Elektriker koblet deretter varmepumpen til det elektriske anlegget.

 

Rørleggerarbeidet besto i å legge nytt røropplegg for tur- og returvann, montere ventiler, stoppekraner og elysatoren, og i tillegg koble varmepumpen til varmtvannsberederen. I tillegg til dette skal rørlegger sørge for tilstrekkelig isolasjon og beskyttelse mot kondens på alle rørstrekk i fyrrommet, og montasje av temperaturfølere for kontroll av temperaturene på tur- og returvann.

 

Igangkjøring av pumpen
Før pumpen ble startet, ble trykkforholdene i kjølekretsen kontrollert. Deretter ble det sammen med familien kontrollert at alle varmepumpens innstillinger fungerer, og de fikk en opplæring i de mest sentrale funksjonene og mulighetene som varmepumpen har.

 

Det å finne rett forhold mellom temperatur på turvannet som pumpen produserer og boligens oppvarmingsbehov er noe som må finjusteres over tid.

 

Evaluering av installasjonen
Det fremste problemet under installasjonen handlet om tid og koordinering, og hele installasjonsprosessen tok derfor lengre tid enn den burde. Tiden fra befaringen ble utført til selve installasjonen var gjennomført tok i overkant av fem uker, noe som med en bedre koordinering av arbeidet kunne ha tatt rundt en uke. Rørlegger burde også på forhånd hatt større kjennskap til produktet som skulle installeres.

 

Erfaringer etter installasjonen


Hvordan har familiens erfaringer vært etter installasjonen? Hvordan fungerer installasjonen, og hva har skjedd med familiens energiforbruk?

 

Desember 2008:
Installasjonen av varmepumpen er fullført, og oppvarmingssystemet er kjørt i gang. De første erfaringene med oppvarmingssystemet er gode. Familien forteller at varmepumpen gir tilstrekkelig med varme med utetemperaturer ned i seks minusgrader, uten at det elektriske elementet i pumpen kjøres i gang.

 

Dette betyr at dimensjoneringen av pumpen er riktig, og at den vil takle å levere tilstrekkelig varme hele året bortesett fra på de aller kaldeste vinterdagene.

 

November 2009:
Familien er fornøyd med installasjonen. Siden installasjonen av varmepumpen oppgir de at teknikken har fungert 100 prosent.

 

Det har blitt montert en egen strømmåler på varmepumpen, som fra februar til november har brukt 5230 kWh. Da er oppvarmingsbehovet og hoveddelen av varmtvannsbehovet dekket.

 

Bildet viser familiens strømforbruk fra 2007 til og med 2009. Familiens strømforbruk har ikke økt vesentlig selv om de nå har kuttet ut oljen. De siste 12 månedene har familien brukt ca 17 400 kWh. Tilsvarende forige 12 måneder var strømforbruket på 16 300 kWh.

 

Familien hadde tidligere et oljeforbruk på rundt 1400 liter olje i året, noe som tilsvarer ca 14 000 kWh til oppvarming. I dag klarer de seg med litt mer enn en tredjedel så mye energi til oppvarming, og dekker da samtidig en betydelig andel av varmtvannsproduksjonen.

 

Oljefri var på besøk hos familien høsten 2008

 

Samarbeidspartnere

Annonser

Annonser

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy