Søk

Meny

Du er her:

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning

Bli oljefri og spar energi!

* Opplysninger om boligen:
  •  
  •  
  •  
* :
Det kan bli utfordrende å være turist i Bergen når både Bryggen, Torget, togstasjonen og busstasjonen står under vann. Det mener klimaforskere vil være situasjonen under springflo ved utgangen av dette århundret. Illustrasjon: Rambøll Norge.

Det kan bli utfordrende å være turist i Bergen når både Bryggen, Torget, togstasjonen og busstasjonen står under vann. Det mener klimaforskere vil være situasjonen under springflo ved utgangen av dette århundret. Illustrasjon: Rambøll Norge.

Reduser klimagassutslipp

Forskerne snakker ikke lenger om at vi kan unngå klimaendringene hvis vi reduserer utslippene våre.

FNs klimapanel anslår at temperaturen vil øke med 1,1 til 6,4 grader innen 2100. Størrelsen på temperaturøkningen vil avhenge av hvor store utslippsreduksjoner verden klarer å få til.

 

Klimaendringene er allerede i gang. Se en animasjon av hvordan temperaturen har utviklet seg etter den industrielle revolusjon.

 

Med en global temperaturøkning på 1,5 til 2,5 grader celsius står mellom 20 og 30 prosent av jordens dyre- og plantearter i fare for å bli utryddet. Forrige istid endret hele jordens økologiske sammensetning. Da var den globale gjennomsnittstemperaturen rundt fem grader lavere enn hva den er i dag.

Klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser. Konsekvensene vil avhenge av hvor mye og hvor raskt verden klarer å kutte utslippene av klimagasser.

 

I noen områder vil temperaturendringene gi økte nedbørsmengder og ekstremvær, i andre områder vil de medføre lengre tørkeperioder og vannmangel.

 

Det tar tid før klimaendringene blir synlige. Dagens utslipp kan derfor få konsekvenser langt frem i tid.

 

Tilbakekoblingseffekter

En del resultater av klimaendringene kan virke tilbake på klimaet og forsterke endringene.

 

Den viktigste av slike tilbakekoblingseffekter er økte konsentrasjoner av vanndamp i atmosfæren som en følge av oppvarming. Siden vanndamp er den viktigste naturlige drivhusgassen vil dette medføre en ytterligere oppvarming.

 

Dersom utslippene og den påfølgende temperaturøkningen passerer et visst nivå, vil vi nå et "point of no return". Da vil klimaendringene få en selvforsterkende effekt som det kan være umulig for oss å bremse.

 

Dersom de globale utslippene begynner å gå ned innen 2015, og vi kutter utslippene med 80 prosent innen 2050 vil vi kunne bremse temperaturøkningen til to grader celsius. Dersom vi ikke tar disse utslippskuttene er det sannsynlig klimaendringene komme ut av kontroll.


Hva vil skje i Norge?

Fra 2030 vil Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge måtte belage seg på 20 prosent mer nedbør om høsten. Den kraftige økningen i nedbørsmengden vil gi økt skredfare. Mer nedbør kan også gi økt elektrisitetsproduksjon.

 

Temperaturen er også ventet å øke, spesielt i vinterhalvåret. Dette vil resultere i mindre snø.

 

Kystområdene vil være utsatt i forbindelse med prognosene om stigende havnivå.

 

En gjennomsnittlig temperaturøkning vil i Norge også kunne medføre bedre jordbruksforhold med lengre og mer effektive avlingsperioder.

 

Les mer på Ciceros nettsider


De utsatte polområdene

FNs klimapanel regner Arktis som en region som er særlig utsatt for klimaendringene. Her vil klimaendringene intreffe raskere enn ellers på jorden.

 

Temperaturen i Arktis har allerede økt omtrent dobbelt så mye som den globale temperaturøkningen,og issmeltingen er massiv. Forskere mener at Arktis innen noen tiår vil være isfri i sommerhalvåret. Dette er svært negativt for det biologiske mangfoldet.

 

Urfolk i Arktis kan allerede fortelle om mer ustabilt vær, høyere temperaturer, mer regn om vinteren, nye arter og mer jorderosjon. Fordi klimaendringene skjer raskt, er det vanskelig for både folk og dyr å tilpasse seg.

 

Temperaturøkning fører trolig til at permafrost på land og på havbunnen vil tine og slippe ut store mengder metan og lystgass. Dette er klimagasser som vil føre til ytterligere temperaturøkning.

 

 Les Cicerones tematidsskrift om klimaendringene i Arktis

 

 

Hvor store er klimagassutslippene der du bor?

Miljøstatus kan du finne klimagassutslippene fra din kommune og ditt fylke, og hva utslippene skyldes. Her finner du også andre miljødata knyttet til området du bor i.

 

Ønsker du å lese mer om klimaendringer?

Bjerknessenteret har på oppdrag fra Statens Forurensingstilsyn (SFT, nå Klif) oversatt deler av FNs klimapanels fjerde hovedrapport.
Delrapport 1: Den vitenskapelige klimaforståelsen

Samarbeidspartnere

Annonse

Annonser

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy