Søk

Meny

Du er her:

Oljefri

Roald Bjørneseth i Arendal har skiftet ut parafinkaminen med vannbåren varme og pelletsfyr.

Strøm eller pellets

Familien Bjørneseth fra Arendal holder varmen med strøm. Med vannbåren varme og pelletsbrenner i kjelleren har de også mulighet til å bruke bioenergi og kutte utgiftene til oppvarming.

Informasjon om boligen
Byggeår: Tomannsbolig fra 1939. Familien kjøpte huset i 1998. Rehabilitert og ombygd til enebolig i 2006.
Størrelse: 285 m2 boareal, 5 personer.
Oppvarming: Vannbåren varme i gulv i alle oppholdsrom. Pelletsbrenner med to 6 kW elkolber i kjeller, denne varmer opp vann til både romoppvarming og tappevann. De siste årene har de fyrt med strøm. Klebersteinsovn i stua for vedfyring, pluss liten vedovn i kjellerstue. Balansert ventilasjonsanlegg som gjenvinner det meste av varmen fra den brukte inne-lufta.
Energiforbruk: ca 35.000 kWh per år. Anslagsvis 20 000 av dette er oppvarming. Pelletsbrenner for tiden ikke i bruk. I tillegg bruker familien ca 1 mål ved.
Investeringer:

fyrkjele med pelletsbrenner kostet 38 000 kr, pluss 18.000 for lagringsenheten og 15.000 kr for montering. Totalsum 61.000. Enova støttet investeringen med 12.000 kroner.

Andre energitiltak: 25 cm ekstra isolasjon i loftsgulv. Lecakuler og isopor under støpt kjellergulv for å isolere mot grunnen. Innblåst isolasjon i ytterveggene pluss ekstra isolasjon. Nye 2-lags vinduer.

Roald og Ruth Bjørneseth kjøpte seg en tomannsbolig fra 1939 da de fikk sitt første barn. Det første de gjorde med huset var å fjerne parafinkaminen og erstatte den med en rentbrennende ovn av kleberstein.

 

- Vi var kanskje ikke så opptatt av miljøet den gangen, men vi ville ha en god, effektiv og fin vedovn, forteller Roald Bjørneseth. – Dessuten slapp vi da vond parafinlukt og søl med fylling av dagtanken.

 

Etter hvert som familien vokste begynte planleggingen av å totalrenovere huset, og bygge om tomannsboligen til enebolig. De tømte huset helt og leide seg inn i nabohuset de månedene rehabiliteringen pågikk.

 

Familien valgte vannbåren varme i alle gulv på alle oppholdsrom, og det er praktisk gjennomførbart når man totalrenoverer eldre hus. Vannbåren varme gir en behagelig jevn varme og fleksible muligheter for oppvarming. Vannet som sirkulerer holder maks 30 grader. Parkettgulv bør ikke ha høyere temperatur.

 

- Eneste ulempen med det vannbårne systemet er at det er litt tregt. Vi slår på nattesenkningen klokka 19 for at temperaturen skal synke når alle har lagt seg. Men det er jo ikke noe problem bare man vet om det, sier Bjørneseth.

 

Når man totalrenoverer er det viktig å tenke på skallet, det vil si alle ytterveggene. Familien gjorde etterisoleringen av loftsgulvet selv, la på 25 cm med Glava og la sponplater. Alle ytterveggene har fått blåst inn isolasjon. Gammel utvendig kledning ble fjernet, og fra utsiden ble det videre ble det lagt 5 cm tilleggsisolasjon, 9mm isolerende plate, vindsperre, utlekting og ny kledning. Det er viktig at etterisolering gjøres riktig, slik at ikke det blir stående fuktighet i isolasjonen. De måtte ha nye vinduer, og familien prioriterte vinduer som utseendemessig lignet på dem huset hadde fra før, men med U-verdi på 1,4 (noe bedre enn Byggforskriftene fra 1997).

 

- Hadde vi gjort ombyggingene i dag, så hadde vi nok valgt 3-lags energiglass, sier far Bjørneseth ettertenksomt. I dag anbefales vinduer med en U-verdi på 1,0 eller lavere.

 

Med tettere hus må man også vurdere ventilasjon. Familien har balansert ventilasjonssystem.  Det vil si at det meste av varmen fra den brukte innelufta blir gjenvunnet i en varmeveksler, før den slippes ut. Denne varmen brukes til å varme opp frisklufta som kommer inn i huset. Ventilasjonssystemet tar mye plass i kjelleren og på loftet. Familien bytter filtre i ventilasjonssystemet årlig. I sommermånedene er det ikke behov for oppvarming, og ventilasjonsanlegget kjøres da uten varmeveksling.

 

Ventilasjonssystem i vaskerommet i kjelleren, med varmeveksler nede til høyre under Bjørneseths hånd.  

 

Med vannbåren varme har man mange oppvarmingsmuligheter. Familien vurderte å bore etter bergvarme, men det kunne de ikke gjøre siden huset ligger oppå en av Vegvesenets tunneler. Flisfyr ble også vurdert. Fordelen med flis er at man kan få lokale leverandører og lavere pris. Ulempen er at man må ha stor lagerkapasitet. Familien valgte til slutt å installere en Janfire fyrkjele med pelletsbrenner (Janfire NH). Fyrkjelen har også elkolber ( 2 · 6 kW). Dermed kan huset varmes opp på strøm eller bioenergi.

 

Systemet har ingen akkumulatortank.  Med pelletsfyring og automatisk tenning og slukking i brennkammeret etter behov, blir det en jevnere tilførsel av brensel, og dermed en mer kontinuerlig oppvarming av vannet.  Fyrkjelen er ikke så stor, men den veier mye. Det var dugnad og stor halloi da den skulle bæres inn i huset.

 

De kjøpte også en lagringsenhet som tar 3 tonn pellets. Det er billigere å kjøpe pellets i stort og få det blåst inn fra en tankbil, enn å kjøpe småsekker. Roald Bjørneseth fikk nyss om at en skole i Arendal skulle få en pelletsleveranse fra Brumunddal, og da bestilte han fra samme firma og fikk levert samme dag som skolen.

 

Lagringsenheten, en Janfire Pelistore, er 2,3 · 1,5 meter stor, og like høy som far.

 

1 kilo pellets gir ca 4,8 kWh i varme. Lønnsomheten i å varme opp med pellets kontra olje eller strøm vil variere noe fordi alle prisene svinger. Per januar 2014 ser regnestykket slik ut:

Pelletsfyring: 60 øre/kWh

Strøm (inkl nettleie): 87 øre/kWh (og strømprisene er lave for tiden).

Roald Bjørneseth anslår at familien bruker ca 20.000 kWh i året til oppvarming av rom og varmtvann. Dermed kan de spare ca 4.000 kroner i året på å fyre med pellets istedenfor med strøm.

 

Men likevel er brennkammeret til pelletsfyren kaldt på denne vinterdagen.

 

Brennkammer for pellets.
 

Familien holder varmen ved hjelp av de to elkolbene i fyrkjelen. Med andre ord så fyrer de med strøm, selv om pellets er billigere. Hvorfor det?

 

- Skruen som frakter pellets fra lagringsenheten til brennkammeret har fått seg en liten smell, og fungerer dermed dårlig. Noe av pelletsen blir knust på veien i skruen. Dette gir for mye støv, noe som igjen fører til tetting av skruen, forklarer Bjørneseth. Han planlegger å skifte skruen, og feste opphenget bedre.

 

- Det er litt latskap at jeg ikke har fikset dette for lenge siden. Men samtidig er det greit å vise fram at systemet er fleksibelt og funker med ulike oppvarmingskilder, sier Bjørneseth.

- Hva hvis Naturvernforbundet får gjennomslag for å øke elavgifta?

- Ja, da er det ingen tvil om at vi skal fyre med pellets, ler Bjørneseth. – Og uansett er oljefyringens tid forbi!

 

 

FAKTABOKS

Byggeår: Tomannsbolig fra 1939. Familien kjøpte huset i 1998. Rehabilitert og ombygd til enebolig i 2006.

Størrelse: 285 m2 boareal, 5 personer.

Oppvarming: Vannbåren varme i gulv i alle oppholdsrom. Pelletsbrenner med to 6 kW elkolber i kjeller, denne varmer opp vann til både romoppvarming og tappevann. De siste årene har de fyrt med strøm. Klebersteinsovn i stua for vedfyring, pluss liten vedovn i kjellerstue. Balansert ventilasjonsanlegg som gjenvinner det meste av varmen fra den brukte inne-lufta.

Strømforbruk: ca 35.000 kWh per år. Anslagsvis 20 000 av dette er oppvarming. Pelletsbrenner for tiden ikke i bruk.

Vedforbruk: Omtrent ett mål ved per vinter (2,4 m3 ).

Enøk-tiltak: 25 cm ekstra isolasjon i loftsgulv. Lecakuler og isopor under støpt kjellergulv for å isolere mot grunnen. Innblåst isolasjon i ytterveggene pluss ekstra isolasjon. Nye 2-lags vinduer.

Investeringskostnad: Totalrenovering av huset, inkludert nytt kjøkken og bad, ventilasjonssystem, isolering og vannbåren varme, kostet “omtrent like mye som et nytt hus i Arendal”.  

Investeringene i fyrkjele med pelletsbrenner kostet 38 000 kr, pluss 18.000 for lagringsenheten og 15.000 kr for montering. Totalsum 61.000. Enova støttet investeringen med 12.000 kroner.

 

Oljefri var på besøk hos familien Bjørneseth i Arendal den 14. januar 2014

test CorePublish publiseringsverktøy