Søk

Meny

Du er her:

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning

Bli oljefri og spar energi!

* Opplysninger om boligen:
  •  
  •  
  •  
* :

Stopp energilekkasjene

Vi bruker rundt 70 prosent av energiforbruket i boligen til oppvarming av rom og varmtvann. Fordi oppvarming står for en så stor andel av energiforbruket, er det energismart å begynne med å redusere boligens varmetap.

Varmetap kommer av uønskede luftlekkasjer og mangelfull isolasjon. Termodynamikkens andre lov sier at overføring av varme alltid skje fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur. Målet med etterisolering er å bremse denne kontinuerlige temperaturoverføringen.

 

Å tette uønskede luftlekkasjer har stor effekt på energibehovet. Luftlekkasjer finner du oftest i overgangen mellom ulike elementer i bygningskroppen. For eksempel rundt vinduer og dører, i forbindelse med pipeløp, knyttet til etasjeskiller og overgang mellom grunnmur og reisverk. 

 

Etter dagens standard er de fleste boliger mangelfullt isolert. Boliger som er bygget før 1955 har ofte lite eller ingen isolasjon. Man brukte materialer som var tilgjengelig, spon, papir, leire. Etter 1955 kom mineralull og glassull på markedet, men isolasjonsmengden er mye mindre enn dagens krav, og det er sannsynelig at isolasjonen har blitt sammentrykt eller deformert. Selv i boliger bygget på 70- og 80-tallet er såpas mye dårligere isolert, at det kan være verd å etterisolere.

 

Så mye energi kan du spare på å stoppe energilekkasjene:

 

Energismarte tiltak i boligen Energibesparelse
Skifte vinduer per m2 hele boligen (27 m2 vindusareal)*
Bytte gamle 2-lagsvinduer med trelags vinduer med energiglass (dagens energikrav U-verdi 1,2) 120 kWh/år 3240 kWh/år
Bytte gamle 2-lagsvinduer  med trelags vinduer med energiglass (passivhusstandard u-verdi 0,8) 180 kWh/år 4860 kWh/år
Etterisolering av tak per m2 hele boligen (100 m2 takareal)*
Etterisolering av tak/kaldloft ved å øke isolasjonsmengden fra 10 cm til 30 cm 23 kWh/år 2300 kWh/år
Etterisolering av gulv per m2 hele boligen (100 m2 gulvareal)*
Etterisolering av gulvbjelkelag mot kald kjeller ved å øke isolasjonsmengden fra 10 cm til 20 cm 15 kWh/år 1500 kWh/år
Etterisolering av vegg per m2 hele boligen (170 m2 veggareal)*
Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindsperre. Isolasjonsmangden er økt fra 10 cm til 25 cm, og luftlekkasjene mer enn halvert. 39 kWh/år 6630 kWh/år
Kilde: SF Enova  *Beregningen tar utgangspunkt i en bolig på 150 m2

 

Er det trekk rundt dører og vinduer?

Luftlekkasjer rundt vinduer og dører er ubehagelige og kostbare. Nye tetningslister koster lite, er enkle å montere, og kan ha svært mye å si for energiforbruket i boligen. Det absolutt rimeligste isoleringstiltaket er ofte å skifte tetningslister rundt vinduer og dører. Tetningslister er rimelige, enkle å montere og fås i vanlige jernvarehandlere.

 

Er det fortsatt trekkfullt etter at nye tetningslister er montert kan det være nødvendig å fjerne karmene/listverket og isolere bedre rundt viduene og dører.

 

Les mer om tetting rundt vinduer og dører her.
 

 

 

Er vinduene i boligen gamle?

Å skifte vinduer vil ofte være det mest energismarte tiltaket du kan gjøre. Det er enorm forskjell på isolasjonsvedien (u-verdi) til vinduer som lages i dag, og som ble laget for 30 - 40 år siden. Vinduer som er eldre enn 20 år kan derfor skiftes med god samvittighet.

 

Les mer om energismarte vinduer her.

 

 

 

Er det isolert godt mot taket?

Har boligen kaldt loft? Da er det både enkelt, og ofte mye energi og penger å spare på å etterisolere. Varm luft stiger, og det er energismart å ha et godt isolert tak, som hindrer varmetap til omgivelsene. Det er også mulig å etterisolere skråtak på loftet, eller i forbindelse med at man innreder loftsrom.

 

Les mer om etterisolering av tak og loft her.

 

 

 

Bør du etterisolere veggene i boligen?

Mange boliger har betydelige varmetap gjennom veggene. Det er en stor jobb å etterisolere, men det kan være verdt innsatsen. Oftest vil det være enklest og tryggest å isolere utvendig, men det er også mulig å isolere innvendig, eller ved hjelp av innblåsning.

 

Les mer om etterisolering av veggene her.

 

 

 

Bør du etterisolere mot kjeller?

Gulvbjelkelag mot uoppvarmede kjellere eller kryprom har vært vanlig gjennom flere tidsperioder, og finnes i mange boliger bygd før 1980. Er du plaget av  kalde gulv, er grunnen ofte at gulvbjelkelaget mot kjeller er for dårlig isolert, eller at det har utettheter.

 

Les mer om etterisolering av gulv her.

 

 

 

Hvilke isolasjonsmaterialer kan du velge?

Selv om isolasjonsmaterialer som mineralull og glassull står sterkt i markedet i Norge, finnes det enn rekke andre alternativer. Produkter basert på trefiber og cellulose er tilgjengelig på markedet både i matter og til innblåsning. Dette er materialer som har bedre egenskaper når det gjelder transportering av fukt, og mindre miljøbelastning.

 

Her kan du lese mer om ulike isolasjonsmaterialer, hvilke isolasjonsverdier og miljøeffekter de har.

 

 

 

 

Er du usikker på hvilke tiltak du skal begynne med?

Har du høye energikostnader, men er usikker på hvordan boligen, og hvilke energismarte tiltak som vil ha størst effekt kan du ha utbytte av termografering og/eller trykktesting. Ved hjelp av kamera som tar bilde av infrarød stråling gir termografering bilder på hvor boligen lekker energi. Trykktesting finner hvor store uønskede luftlekkasjer det er i boligen.

 

Les mer om trykktesting og termografering her.

 

Det kan også være nyttig å få en energirådgiver til å se på boligen, og hjelpe deg med å prioritere og gå i gang med å gjennomføre energismarte tiltak. Du kan få inntil 5.000 kroner i støtte for å benytte en kvalifisert energirådgiver som lager en tiltaksplan for oppgradering, og som samtidig energimerker boligen din.

 

Les mer om energirådgivning og støtte til dette hos Enova.

 

Her finner du rådgivere som er godkjent.

 

 

 

Enova støtter  omfattende energirehabiliteringer

Planlegger du en omfattende energirehabilitering? Da kan de hende at Enova støtter prosjektet ditt. Kravet er at du har gjennomført energirådgivning først, og fått en tiltaksplan av en godkjent rådgiver. Mulig støtte krever at  at vegger, vinduer, tak, gulv og dører må forbedres betydelig slik at du reduserer varmetapet med minst 30 prosent. Boligens oppvarmingssystem kan heller ikke være basert på fossil og/eller elektrisk oppvarming alene.

 

Les mer om støtteordningen hos Enova.

 

 

 

 

Samarbeidspartnere

Annonse

Annonser

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy