Søk

Fyll ut skjemaet og motta uforpliktende tilbud om energisjekk og klimavennlig oppvarming.

Bli oljefri!

  •  
  •  
  •  

Bioenergi

Avfallsprodukter og skog kan være et viktig bidrag når vi skal redusere bruken av olje.

Ved fotosyntesen lagres solenergi som kjemisk bundet energi i plantene. Denne energien kan omdannes til nyttbar energi ved forbrenning, forgassing, fermentering osv. All biomasse kan derfor i utgangspunktet benyttes til energiproduksjon. Spennvidden går fra skogsflis til slakteavfall og fra halm til husdyrgjødsel.

 

 

Uutnyttet potensiale

Norges årlige tilvekst av biomasse er ca. 425 TWh, hvorav 325 TWh er landbasert biomasse og 100 TWh akvatisk biomasse i ferskvann og langs kysten. Den årlige tilvekst av det som kan nyttes som biobrensel fra skog, halm, husdyrgjødsel og akvatisk biomasse er beregnet til å være om lag 140 TWh. Av dette utnyttes ca. 16 TWh til energiformål. Ifølge NVE kan ytterligere 30 TWh av biomassetilveksten brukes til energiformål, uten at det går utover dagens bruk av biomasse som for eksempel til mat, papir og trelast.

 

NVEs rapport om bioenergiressurser

 

Landbruks- og matdepartementet prioriterer økt produksjon og bruk av bioenergi. Det kan bidra til å hindre gjengroing av kulturlandskapet, samtidig som det gir energi, sysselsetting og verdiskaping.

 

 

Positivt for miljøet

Forbrenning av biomasse frigjør også CO2, men fordi planter og trær tar opp CO2 så lenge de lever, påvirker ikke utslippene CO2-innholdet i atmosfæren på lang sikt. Dette forutsetter at vi ikke tar ut mer av biomassen enn den årlige tilveksten, og at biomassen tas ut på en måte som i minst mulig grad forstyrrer karbonlagrene i jorda. Naturvernforbundet oppfordrer regjeringen til å øke forskningen på hvilke former for skogbruk som binder mest CO2.

 

Naturvernforbundets syn på bioenergi

 

NVE har laget en livsløpsanalyse av kraft- og varmeproduksjon basert på biomasse. Den konkluderer blant annet med at det er de forholdsvis små biobrenselsanleggene (10 MW) som er best for miljøet. De er store nok til å dra fordel av muligheter for å kontrollere forbrenningsprosessen og utslippene, samtidig som de er små nok til å benytte lokale ressurser og få avsetning for all varmen som produseres.

 

NVEs livsløpsanalyse

 

 

Brenselsanlegg

Et komplett forbrenningsanlegg består av brensellager, utstyr for brenselhåndtering og -innmatning, ovn/kjel og reguleringssystem. Større anlegg kan i tillegg ha akkumulatortank for lagring av varme og utstyr for røykgassrensing og askehåndtering. Også mindre anlegg kan ha dette, men anlegg under 100 kW har sjelden utstyr for røykgassrensing.

 

For å oppnå best mulig totaløkonomi, er det viktig å dimensjonere kjelene i en varmesentral riktig og sikre at hele kjeden fra brenselmottak til askehåndtering og røykgassrensning ikke belaster driften med høyere driftskostnader enn nødvendig. Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 prosent av det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 prosent av energibehovet.

 

Merkostnaden for å kjøpe en kjel med større effekt er relativt beskjeden, men dette kan gå ut over muligheten til å bruke anlegget ved lav last. En bioenergikjel kan normalt ikke reguleres ned til mindre enn 20–30 prosent av maksimal kapasitet.

 

Les mer om varmeproduksjon basert på faste brensler

 

 

Vurderer du å etablere et nærvarmeanlegg? Norsk Bioenergiforening har i samarbeid med Norges Vel og Energigården laget en manual for produksjon av ferdigvarme fra biobrensel.

 

Les manualen

Støttespillere:

Annonse:

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy