Halverte energiforbruket i borettslag
Etter rehabiliteringen bruker beboerne i Barkaleitet borettslag omtrent halvparten så mye strøm som før.
Wenche Bratlund og Rune Stigen flyttet nylig inn i Barkaleitet borettslag. De bruker en tredjedel så mye strøm som de gjorde i rekkehuset de bodde i før. – Nå har vi kun varmekabler på på badet. Da det var ti kuldegrader hadde vi på en 650 watts ovn, forteller de. Fotograf: Laila Borge
Da Barkaleitet borettslag fikk 35 nye leiligheter, var det snakk om at området måtte få ny transformator. Men strømforbruket i de opprinnelige leilighetene er blitt så redusert etter rehabiliteringen, at noen ny transformator er unødvendig.
Rehabiliteringen av de fem blokkene fra 1978 er så spesiell at prosjektet nå er blitt forbilde for hele landet. Interesserte kommer for å se resultatet, og styreleder Jarl Høva holder foredrag om prosjektet på Husbanken, Enova og NBBL sine seminarer om varme og bokvalitet.
Miljøvennlige materialer
Det var på tide å rehabilitere de fem blokkene fra 1978 i Barkaleitet borettslag i Åsane. Da styret begynte å planlegge arbeidet i 2004, fikk de en idé om at en ny etasje kunne være med å finansiere kvaliteter som de ellers ikke ville hatt råd til.
- Da vi gikk i gang, handlet det først og fremst om økonomi. Men etter hvert ble kvalitet og miljø også viktige aspekter. Da vi valgte å bygge på, var det ikke for å senke totalkostnaden, men for å få råd til å heve kvaliteten, forteller styreleder Jarl Høva.
Høva har vært en pådriver for prosjektet, og har fulgt det opp fra dag til dag de siste årene. Han er glad for at borettslagets generalforsamlinger hadde flertall for prosjektet helt fra starten av.
- Det blir som med en bil. Om du lakkerer en gammel bil, er den fortsatt like gammel. Du må ta tekniske deler for å fornye den. Og jeg er glad for at vi fikk tatt alt på en gang. Om det hadde blitt stående noe igjen, ville det trolig aldri blitt gjort, påpeker han.
Lang behandlingstid hos kommunen forsinket prosessen, men i februar 2008 var tillatelsen på plass og byggearbeidet kunne begynne. I juli 2010 var alle blokkene ferdige. Da hadde de fått ny fasade, dobbelt så mye isolasjon, heiser, felles varmtvannsberedere, en ekstra etasje og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. De har brukt miljøvennlige materialer som også er ekstra holdbare. Med mursteinsvegger og vinduer med aluminiumsramme blir vedlikeholdsarbeidet minimalt. Leilighetene har fått nye inngangsdører, og de gamle trapperommene har blitt mellomganger med dør som kan lukkes. Slik kan hver etasje holde på varmen sin. Ute er dessuten bossug på vei.
Varmegjenvinning
Etter rehabiliteringen har beboere opplevd at strømforbruket er halvert og vel så det.
- Før blåste nordavinden inn gjennom vinduene. Vi fyrte med gass og hadde panelovner i alle rom. Likevel satt jeg med ullteppe på meg i stuen. Nå har vi ingen ovner på. Dessuten har vi fjernet en lettvegg som delte stuen i to, sier Rita Hiort Skaar, som bor i første etasje i en av blokkene.
Hun beskriver komforten før og etter rehabiliteringen som blekk og vann.
- Jeg er glad jeg var med å stemme gjennom dette forslaget, sier hun.
Prosjektet har ført til en viss økning i husleien, men det får beboerne tilbake på strømregningen. Rita Hiort Skaar tror strømutgiftene hennes er halvert. Fordi prosjektet er så nytt, er det foreløpig noe usikkert hvordan strømforbruket blir i løpet av et år.
Styreleder Jarl Høva i Barkaleitet borettslag har fulgt rehabiliteringen av borettslaget tett de siste årene. Fotograf: Laila Borge
Jarl Høva gir det balanserte ventilasjonsanlegget mye av æren for det behagelige inneklimaet. Tidligere hadde de tradisjonell mekanisk ventilasjon med avtrekk på kjøkken og bad.
- Fordi vi bygget på heissjakt, fikk vi også plass til nytt ventilasjonsanlegg. I hver etasje går rørene i taket til hver leilighet, forklarer han og viser.
Rørene er bygget inn i kasser i gangtaket i hver leilighet. Derfra går det ventiler inn til hvert rom. Brukt luft trekkes ut, renses og leveres tilbake til leilighetene. Varmegjenvinneren tar vare på rundt 80 prosent av varmen som trekkes ut av leilighetene. Luften som kommer inn kan derfor holdes jevnt på 18 grader.
- Dette er så effektivt at jeg kan ikke skjønne at ikke flere har gjort det, sier Høva.
Han legger til at drømmesituasjonen selvsagt hadde vært å redusere borettslagets energibehov til null. Da hadde imidlertid kostnadene blitt for høye.
- Slik er det i borettslag. Man skal gjøre noe som alle kan ha råd til. Men jeg føler at det vi har fått til er veldig bra, sier han.
