Søk

Du er her:

Renere energi

Energi finnes i forskjellige former, og forskjellige energiformer produseres på forskjellige måter. I praksis betyr dette at en kilowattime er ikke alltid er det samme som en kilowattime.

 

Er norsk energi ren?

I Norge er vi vant til å tenke at elektrisiteten vi bruker er ren, og vi bruker den til stort sett alle energiformål i hjemmene våre. Til transport bruker vi derimot nesten bare fossile energikilder i form av bensindrevne forbrenningsmotorer. Industriprosesser drives ved bruk av elektrisitet, olje og noe gass.

 

All energiproduksjon og energiforbruk har negative konsekvenser for naturen, enten som klimagassutslipp eller gjennom tap av naturmangfold. Mange av leddene i prosessen fra energikilde til energiproduksjon og energiforbruk gir naturinngrep. Noen energiformer krever større inngrep, og har mer alvorlige konsekvenser enn andre. I Norge har vi god tilgang på fornybar vannkraft. Dersom nordmenn reduserer energibehovet sitt, kan overskuddet brukes til elektrifisering av bilparken, drift av varmepumper som alternativ til oljefyr eller brukes til å produsere miljøteknologi.

 

Hvor kommer energien fra?

Primærenergi eller energikilde refererer til energi i råvareform, med andre ord energi i den formen vi finner den i naturen. Man deler vanligvis energikilder inn i tre forskjellige grupper basert på hva den består av og hvor lang tid det tar å få dannet den.

 

Kjerneenergi er energi som blir frigjort gjennom reaksjoner i ustabile atomkjerner. Geotermisk energi er også en type kjerneenergi, i form av varmestråling i jordas indre.

 

Fossil energi er energi som er lagret i kull, olje og fossil naturgass. Disse energikildene har opprinnelig vært organisk materiale. I løpet av millioner av år har de blitt konservert og omdannet til olje, kull og gass. Dette er karbonrike råvarer. Når de forbrennes frigjøres det energi i form av varme. Varmeenergien kan brukes til å produsere trykk, og dermed drive mekaniske prosesser. Transport, oppvarming, elektrisitetsproduksjon og industri – fossil energi brukes til å dekke stort sett alle våre energibehov.

 

Fornybar energi kommer fra den kontinuerlige energistrømmen fra solen til jorden. Energi som hentes fra sol, vind, vann og bølger, jorden og organisk materiale regnes som fornybar.  Energibærerne kan brukes flere ganger og enten utnyttes direkte eller indirekte. Solinnstråling kan omdannes direkte til elektriske partikler gjennom solkraftverk eller solceller. Sol, vind, vann og bølger kan også brukes til å lage elektrisitet indirekte ved å drive turbiner i kraftverk.

 

Hvordan kan vi utnytte energien?

Sekundær energi eller energibærer referer til de energiformene vi tar i bruk for å drive prosesser som krever tilført energi. Energikilder er energi i råvareform, og når disse tas ut av naturen og foredles får man energibærere. De vanligste formene for energibærere er:

 

Elektrisk energi, for eksempel i form av vekselstrøm fra et ledningsnett eller likestrøm fra et batteri.

 

Produkter av olje, kull og fossilgass (naturgass), for eksempel diesel, bensin, fyringsolje, kull, koks og naturgass. Når petroleumsprodukter forbrennes blir karbonet i energikilden bundet sammen med et oksygenmolekyl, og klimagassen CO2 dannes og slippes ut i atmosfæren.

 

Termisk energi, eller varmeenergi, hentes fra omgivelsene gjennom for eksempel varmepumper eller solfangere.

 

Biomasse er en energibærer i form av mat eller biobrensel. Sistnevnte er for eksempel ved, flis, briketter, pellets, organisk avfall, biogass, bioetanol eller biodiesel.

 

Ikke bare olje, gass og kull står for utslipp av klimagasser. Forbrenning av biomasse i form av ved, pellets eller bioetanol slipper ut CO2. Ved forråtnelse dannes også klimagassen metan. Forskjellen er at fornybar energi i form av biomasse tar opp og binder CO2 gjennom fotosyntesen. Det inngår derfor i det naturlige og kontinuerlige karbonkretsløpet, mens karbondioksid fra fossile kilder har vært lagret i millioner av år.

 

Selv om biomasse regnes som fornybart, er den totale mengden vi kan ta ut av naturen begrenset. I motsetning til energi som hentes direkte fra vind eller sol, er uttaket av biomasse basert på lengre tidssykluser. Den er derfor i større grad avhengig av at vi klarer å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte på lang sikt.

 

Hvordan danner vi energibærere?

Prosessen fra energikilde eller -råstoff til foredlet energibærer har ofte negative konsekvenser. Foredlingsprosessene er forskjellige for ulike energikilder. Prosessene er ikke alltid like problematiske, men grovt sett kan man si at de fører med seg energitap, utslipp eller miljøendringer.

 

Energitap betyr at deler av energien går tapt når den blir omformet og transportert. Tapet er både knyttet til energikvalitet og mengden energi som blir produsert.

 

Utslipp er alt fra faste partikler og støv til forurensing av vann og utslipp av ulike klimagasser, deriblant CO2.

 

Miljøendringer refererer til hele spekteret med fysiske endringer i landskapet som forårsakes av foredling av energiråvarer. Eksempler er utbygging av demninger, gruver, deponier, veier, oljeplattformer og boretårn, vindturbiner og kraftledninger.

 

Hvordan får vi tilgang til energibærerne?

Energibærere er lokalisert det stedet de er blitt omformet. Konsekvensene av prosessen fra energibærer til energitjeneste handler derfor i stor grad om å transportere energibæreren fra produksjonssted til der hvor energien skal frigjøres og gi oss energitjenestene.

 

I foredlingen fra energikilde til energibærer tapes energi, og dette skjer også i prosessen videre fra energibærer til energitjeneste. Det gjennomsnittlige tapet av elektrisk energi i det norske ledningsnettet er rundt ti prosent. I en bensindrevet forbrenningsmotor utnyttes bare 20 prosent til forflytning. Resten av energien går tapt i form av varme.

 

Prosessen fra energibærer til energitjeneste står også for utslipp av partikler, væsker og gasser til luft og vann. Dette skjer når energien i energibærerne blir frigjort. Slik energifrigjøring gjennom forbrenning står ofte for store utslipp.

 

Miljøendringer omfatter alle fysiske endringer i landskapet. I prosessen fra energibærer til energitjeneste er disse forandringene i stor grad relatert til lagring og transport av energibærerne, med for eksempel med utbygging av veier, lagringsplasser og kraftledninger.

 

Hvilke energitjenester finnes det?

Energitjenester er de varene og tjenestene vi bruker energibærere til å produsere. Dette er de tjenestene som blir tilgjengelig når vi har tilgang på egnet energi.

Vi kan dele energitjenestene inn i fem hovedgrupper:

  • Lys
  • Arbeid og transport, alle former for mekanisk arbeid inkludert bruk av motorer.
  • Teknisk utstyr og kommunikasjon, drift av datamaskiner, TV, radio, telefon, kjøkkenmaskiner, kontormaskiner.
  • Industriprosesser, for eksempel produksjon av aluminium.
  • Oppvarming og avkjøling, endring av temperatur i et område.

 

Hvor mye av energien kan vi bruke?

Primærenergifaktor er et uttrykk for den energimengden i kWh man må hente fra naturen for hver kWh levert energi. Lave primærenergifaktorer uttrykker en god utnyttelse av primærenergien. Høye primærenergifaktorer er uttrykk for det motsatte.

 

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (Comite Europeen de Normalisation) har beregnet et sett primærenergifaktorer. Disse skal gjenspeile hvor mye primærenergi som blir forbrukt ved ulike former for oppvarming. For å levere en kWh varme ved vedfyring kreves det mindre råvarer enn dersom den samme varmen leveres med elektrisitet fra et kullkraftverk. I tillegg synliggjøres det hvor mye CO2 som blir generert i denne prosessen.

 

Primærenergifaktorer bør være viktig for måten vi oppfatter og bruker energi. Energi bør ikke bare vektes etter klimagassutslipp, men også etter effektivitet.

 

 

Oversikt

Energikilde

Energiinnhold

Utslipp CO2

Primærenergi- faktorer

(antall kWh forbrukt pr. kWh levert varme)

Fossil energi

Tung fyringsolje

11,0 kWh/l*

330 g/kWh**

1,35 **

Lett fyringsolje

10,1 kWh/l*

330 g/kWh**

 

Parafin

9,58kWh/l*

 290 g/kWh*

 

Naturgass

11,5 kWh/m3*

277 g/kWh**

1,36 **

Bioenergi

Pellets/

4,7 kWh/kg*

4 - 14 g/kWh**

 

Brikett

 

Flis

Fuktig (50prosent)

4 - 14 g/kWh**

1,06 **

1,9 kWh/kg****

Tørr (20prosent):

4,1 kWh/kg****

Ved

3,83 kWh/kg*

4 - 14 g/kWh**

1,09 **

Elektrisitet

UCPTE

 

617 g/kWh**

3,31 **

Kjernekraft

 

16 g/kWh**

2,80 **

Kullkraft

 

1340 g/kWh**

4,05 **

Vannkraft

 

7 g/kWh**

1,50 **

UCPTE = Union for the Co-ordination of Production and Transmission of Electricity
Kilder: * Klif nøkkeltall, ** EN 15603, **** fornybar.no
[1] Utslipp av svevestøv fra forbrenningsanlegg er i dag mer bestemt av anvendt forbrennings- og renseteknologi enn av energikilde.

Kontakt oss                  Oljefri er drevet av Naturvernforbundet med støtte fra:
Adresse:

Oljefri.no co/ Naturvernforbundet            

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

E-post:

Telefon: 23 10 96 10 / 55 30 06 60

 

Sosiale media

Oljefri.no er også på Facebook og Twitter.

 

Om informasjonskapsler (cookies)

test CorePublish publiseringsverktøy