Familien Aarbø bor i en villa på Fjøsanger i Bergen. Huset ble bygget i 1953, og er på to fulle etasjer i tillegg til kjeller. Boligens totale areal er på rundt 350 m2, mens boarealet er på rundt 250 m2. I likhet med mange lignende boliger i dette området har huset et fyringsrom med en massiv oljefyr tilknyttet et sentralvarmeanlegg der radiatorer gir varme til boligen.

Oljefyren måtte vekk

Inne i fyrrommet sto oljekjelen, en massiv støpejernskjel som trolig hadde stått i huset siden det ble bygget i 1953. Oljebrenneren var av nyere dato. Innmurt i rommet ved siden av lå oljetanken, en ståltank på vel 3000 liter.

Oljekjelen var gammel, hadde lav virkningsgrad og få muligheter til en effektiv varmestyring og forbrenning. I tillegg sto den for store klimagassutslipp. Hvert eneste år brukte familien rundt 1400 liter olje til oppvarming, noe som blir nesten 4 tonn CO2 hvert eneste år i klimagassutslipp. Dette er mye når det reelle varmeutbyttet fra oljefyren ikke var på mer enn 10 000 kWh.

Prosjekt "forprosjekt"

Kjartan Aarbø er ingeniør, og opptatt av å få et så effektivt anlegg som mulig. Før familien erstattet oljefyren, vurderte de flere alternativer opp mot hverandre. De mest aktuelle alternativene var en luft/vann-varmepumpe eller en pelletskjel. For å velge løsningen som er best egnet for boligen, best for klimaet og miljøet, og mest lønnsom for familien, bestemte Kjartan seg for å ta med seg jobben hjem, og laget et lite forprosjekt for å vurdere de to ulike løsningene opp mot hverandre. Her er noen av spørsmålene som ble stilt, og hva som ble avdekket i forprosjektet

Er radiatorene egnet for varmepumpe?
Under forprosjektet ble det undersøkt om boligens radiatorsystem ville være egnet for en varmepumpe. Det viste seg at boligens radiatorsystem er overdimensjonert, og at en luft/vann-varmepumpe ville gi tilstrekkelig varme til boligen selv med en lavere temperatur på turvannet (ca 55 grader celsius).

Er det plass til pelletslager?
Skal pelletsfyring være et alternativ er det nødvendig å ha plass til å lagre brenselet. I denne boligen er oljetanken tilstrekkelig stor til å dekke ca ett års forbruk av pellets. Oljetanken er plassert ved yttervegg, slik at det er mulig å få pellets blåst inn i tanken fra en bulkbil.

Er pipeløpet egnet for pelletsfyring?
I forprosjektet ble boligens pipeløp vurdert. Fordi boligens pipe har en stor indre diameter ville det ha vært nødvendig å fôre den ved installasjon av en pelletskjel. Denne kostnaden økte prisen på pelletsalternativet.

Om luft/vann-varmepumpe velges
Eksisterende oljekjel erstattes med en luft/vann-varmepumpe fra Daikinpå 8,5 kW med en 9 kW elkolbe. Dette gjør at systemet også kan benyttes til å dekke tappevannsbehovet i boligen. På de kaldeste dagene vil familien også bruke ved.

Varmepumpe: 70 000 kroner inkludert ventiler. Fordi boligens varmedistribusjonssystem er overdimensjonert vil det ikke være nødvendig å gjøre ytterligere investeringer. Totale investeringskostnader vil da ligge på rundt 130 000 kroner inkludert mva.

Om pelletskjel velges
Eksisterende oljekjel erstattes med en ny pelletskjel fra Windhager på 10 kW. Denne kjelen er helautomatisk kjel uten behov for daglig kontroll, årlig ettersyn er tilstrekkelig. 

Pelletskjelen og matesystemet ligger på 60 000 kroner. Fordi det er behov for å fôre boligens pipe, øker installasjonskostnadene med rundt 20 000 kroner, og ender totalt på rundt 170 000 kroner.

Økonomi
I følge Kjartans utregninger ville ikke bare investeringskostnaden, men også de årlige kostnadene bli høyere med en pelletskjel enn en varmepumpe. Av økonomiske årsaker valgte derfor familien til slutt å gå for luft/vann-varmepumpe. De var også usikre på  tilgangen og prisen på pellets.

Slik ble de kvitt oljefyren

Første skritt mot installering av nytt oppvarmingssystem er befaring med kjølemontør, rørlegger og elektriker.

I samråd med varmepumpeleverandøren hadde Kjartan Aarbø allerede avklart størrelsen på varmepumpen. På befaringen ble arbeidsomfanget på installasjonen diskutert og avklart, og plasseringen av varmepumpen ble diskutert og bestemt.

Familien sto selv for rensing og fjerning av det gamle anlegget og røropplegget. Den gamle oljefyren i smijern ble demontert, renset og båret ut del for del. Så fremt disse anleggene ikke inneholder oljerester eller sot fra forbrenning av olje er de definert som skrapjern, og kan leveres til en skraphandler, eller til en gjenvinningsstasjon. Inneholder anlegget sot eller oljerester regnes det imidlertid som farlig avfall. Det må da leveres på avfallsstasjoner eller til selskaper som har tillatelse til å ta i mot og/eller behandle farlig avfall.

Oljetanken skal renses av et sertifisert firma, men kan eventuelt fjernes av eier selv.

Varmepumpen blir installert

Luft/vann-varmepumpen besto av følgende komponenter:

Utedel ERYQ007 (med nominell varmekapasitet på 8,43kW. Maksimal kapasitet er på 9,58kW)
Innedel EKHBH007
Varmvannsbereder (på 300 liter)
3-veis-ventil
Trykkstyrt bypass-ventil (for samlestokk)
Blande/sikkerhetsventil (for varmtvannsbereder.)
Elysator (vannbehandling for å unngå korrosjon og avleiring i det vannbårne varmesystemet)

Først ble varmepumpens utedel montert. Et fundament ble drillet fast i grunnmuren, og utedelen ble plassert og montert fast på dette fundamentet. Deretter ble det boret et hull gjennom grunnmuren til kjølekretsen som skal transportere varmen fra utedelen til innedelen. Rørene for kjølemediet ble strukket fra utedelen, gjennnom et kjellerrom til fyrrommet, og montert fast i taket.

Etter dette ble opphenget for varmepumpens innedel montert, og innedelen og varmtvannsberederen plassert i fyrrommet og kjølemediet fylt på rørene som går mellom varmepumpens ute- og innedel. Det kjølemediet som brukes i varmepumper er en kraftig klimagass, og derfor er det viktig at kjølekretsen er tett, og at kjølemediet ikke lekker ut.

Håndverkerne kommer

I samråd med elektriker ble det lagt opp til et ekstra sikringsskap i kjelleren for enkelt å sikre tilstrekkelig strømtilgang. Elektriker koblet deretter varmepumpen til det elektriske anlegget.

Rørleggerarbeidet besto i å legge nytt røropplegg for både varmt forbruksvann og for varmtvannet som skal distribueres fra varmepumpen videre til varmelageret og til radiatorene. I tillegg monterer rørleggeren ventiler, stoppekraner og vannbehandleren - og kobler varmepumpen til varmtvannsberederen og til radiatorene. Kjartan bestilte også temperaturfølere for å kunne kontrollere temperaturen på både tur- og returvann.

I tillegg til dette skal rørleggeren sørge for at det er godt med isolasjon og beskyttelse mot kondens på alle rørstrekk i fyrrommet.

Varmepumpen kjøres i gang

Før varmepumpen ble startet, ble trykkforholdene i kjølekretsen kontrollert. Deretter ble det sammen med familien kontrollert at alle varmepumpens innstillinger fungerer, og de fikk en opplæring i de mest sentrale funksjonene og mulighetene som varmepumpen har fra installatøren sin.

Det å finne rett forhold mellom temperatur på turvannet som pumpen produserer og boligens oppvarmingsbehov er noe som må finjusteres over tid. Ofte trenger man tid på å finne de perfekte innstillingene.

Evaluering og erfaringer

Det tok rundt 5 uker for familien å få varmepumpen i drift, noe som kanskje kunne gått raskere med en strengere koordinering. 

Hvordan har familiens erfaringer vært etter installasjonen? Hvordan fungerer installasjonen, og hva har skjedd med familiens energiforbruk?

Desember 2008:
Installasjonen av varmepumpen er fullført, og oppvarmingssystemet er kjørt i gang. De første erfaringene med oppvarmingssystemet er gode. Familien forteller at varmepumpen gir tilstrekkelig varme ved utetemperaturer ned i seks minusgrader, uten at det elektriske elementet i pumpen kjøres i gang.

Dette betyr at dimensjoneringen av pumpen er riktig, og at den vil takle å levere tilstrekkelig varme hele året bortesett fra på de aller kaldeste vinterdagene.

November 2009:
Familien er fornøyd med installasjonen. Siden varmepumpen ble installert kan de fortelle at teknikken har fungert 100 prosent.

Det har blitt montert en egen strømmåler på varmepumpen, som fra februar til november har brukt 5230 kWh. Da er oppvarmingsbehovet og hoveddelen av varmtvannsbehovet dekket av dette.

Familiens strømforbruk har ikke økt mye selv om de nå har kuttet ut oljen. De siste 12 månedene har familien brukt ca 17 400 kWh. De 12 månedene før dette brukte de 16 300 kWh.

Familien hadde tidligere et oljeforbruk på rundt 1400 liter olje i året, noe som tilsvarer ca 14 000 kWh. I dag klarer de seg med litt mer enn en tredjedel så mye energi til oppvarming, og dekker da samtidig en bety. Det er ganske klima- og energismart!

Oljefri var på besøk i 2008, og tok kontakt med familien igjen i 2009.