Pelletskjel i funkisvilla
Merete Beyers bevaringsverdige funkisvilla ble bygget i 1935 med oljefyr. Merete erstattet oljefyren med en pelletskjel og kuttet klimagassutslippene sine med femten tonn.
| Informasjon om boligen | |
|---|---|
| Byggeår: | 1935. Murhus |
| Areal: | 420m2 |
| Gammel oppvarmingsløsning: | Sentralvarmeanlegg med oljefyr. Forbruk 5500 liter / 55 000 kWh |
| Ny oppvarmingsløsning: |
Pelletskjel |
| Økonomi: |
Totalkostnad 287 872 kr. Støtte: 80 000 fra Oslo kommunes klima- og energifond. (Oppdatering 2017: se også enova.no) Løpende fyringsutgifter redusert fra ca 50 000 kr i olje til ca 20 000 kr i pellets. |
Funkisvillaen på Vinderen er tegnet av arkitekten Arne Korsmo og fikk navnet Villa Hansen. Den ble bygget i 1935, midt i funksjonalismens storhetstid. Nå bor Merete Beyer der med sin samboer. I tillegg har huset kontorlokaler og to leieboere i hver sin hybel.
Den vakre villaen har store vinduer som slipper inn rikelig med lys. Men de store vinduene skaper også et stort behov for oppvarming. Derfor har hvert vindu store radiatorer under.
Gammelt oppvarmingssystem
Merete Beyer ville kvitte seg med oljefyren fordi det er både dyrt, ineffektivt og forurensende å fyre med olje.
- Det er dyrt å fyre med olje, det er ineffektivt, samtidig som det forurenser. Da vi kom inn i fyrrommet stakk det i nesa fordi det var så mye CO2 i rommet, selv om vi hadde to ventiler og glisne vinduer. Fyren sotet mye. Jeg feiet selv, med en fille rundt ansiktet, sier Merete Beyer.
Også utenfor huset kjente hun ubehagelig lukt fra oljefyringen.
Oljefyren var fra 1935, men brenneren var skiftet tre ganger. Oljetanken på 6000 liter var nedgravd i hagen, og skal ha vært skiftet ut på 1960-tallet.
Beyer likte ikke å fyre med olje, og var veldig streng med fyringen. Frem til 15. oktober hver høst ble huset varmet opp av elektriske oljeovner på hjul. Men disse ovnene kan være brannfarlige, og Beyer ville ikke at de skulle bli brukt uten tilsyn.
- Vi har leieboere, derfor føltes det tryggere å bruke sentralvarmen når det ble vinter, forteller hun.
Fra oktober til mai ble det brukt omtrent 5500 liter olje. Det betyr 15 tonn CO2-utslipp, tilsvarende nesten 7 bensinbiler i vanlig bruk.
Valgets kvaler
Et rustent vannrør i oljekjelen sprakk da Beyer skulle starte den for sesongen 2008/2009. Da var valget lett: Nå skulle fyren bort. Merete Beyer vurderte både bergvarmepumpe og pelletskjel.
Beyer ønsket å beholde radiatorene, og ville finne en ny, mer økonomisk og miljøvennlig løsning som kunne brukes med det eksisterende sentralvarmesystemet. Hun ønsket også å få tappevannet varmet opp av den samme løsningen.
Bergvarmepumpe
En bergvarmepumpe henter varme fra ett eller flere borehull i grunnfjellet . Dybden på hullene og antall hull kommer an på både energibehovet og hvor dypt man må bore før man møter vannspeilet.
Gamle sentralvarmeanlegg er normalt beregnet på en vanntemperatur på 70 grader. En varmepumpe kan maks gi ca. 55 grader. Ofte er gamle anlegg overdimensjonerte, og en varmepumpe kan da gi nok varme. Hvis det ikke er tilstrekkelig, kan det bli behov for å installere viftekonvektor eller ekstra radiatorer.
Beyer fikk to tilbud på bergvarmepumpe.
Pelletskjel
Beyer fikk også tilbud på en pelletskjel. Hun fikk anbefalt en helautomatisk Bio-Tech New Energy pelletskjel på 35 kW, noe som er en del større enn hva som er vanlig i eneboliger.
For at pelletskjelen skal kunne gå av seg selv, er det behov for et pelletslager. Beyer hadde mulighet til å bygge om en del av garasjen til et pelletslager på 10-11 m3, derfor kan hun få levert store mengder pellets med bulkbil. Ettersom hun kan få store leveranser, får hun gode priser på pelletsen.
En elpatron på 6 kW kan ta over driften av anlegget i perioder ved service eller driftsstans.
Beyer følte at både investeringskostnaden og driftskostnaden ved bergvarmepumpe var usikker, ettersom den anslåtte investeringskostnaden var avhengig av gode grunnforhold, og driften var avhengig av at temperaturen ble høy nok.
Pelletskjelen har ingen problemer med å varme opp vannet til samme temperatur som det hadde ved oljefyring, dermed kunne hun bruke de samme radiatorene som før. Beyer følte derfor at pellets var det tryggeste valget.
Kostnader
Hva kostet det å installere anlegget, og hvor mye sparer de i fyringsutgifter?
Beyer fikk ca. 80.000 kroner i tilskudd fra Oslo kommunes Klima- og energifond. Dette var avgjørende for at hun kunne gjennomføre den store investeringen ved å fjerne oljefyr og oljetank, og installere pelletsanlegg. (Oppdatering 2017: se også www.enova.no)
Investeringskostnader
Riving/sanering av gammel fyrkjele: 18 750 kr
Tømming, fjerning og bortkjøring av oljetank, samt ny pukk: 29 375 kr
Nytt pelletsanlegg: 239 747 kr
Totalt: 287 872 kr
Beyer har redusert fyringsutgiftene sine betraktelig. Tidligere brukte hun ca. 5500 liter olje i året, samt 5000 kWh strøm til oppvarming av forbruksvann. Dette ga utgifter på rundt 50.000 kroner årlig. Beløpet varierte imidlertid ettersom det er store variasjoner i både olje- og strømpriser.
Prisen på pellets er mer stabil. Merete Beyer har fått en god pris på pellets, ettersom hun bestiller store mengder om gangen. Den siste vinteren, som var spesielt kald, brukte de omtrent 9,5 tonn pellets. Med mva. og frakt har dette kostet i underkant av 20.000 kroner.
Erfaringer
Hvordan har anlegget fungert hittil, og hvordan er forbruket i dag?
Fordi oljekjelen plutselig sprakk, skiftet Beyer oppvarmingsløsning om vinteren. I en overgangsfase måtte huset derfor varmes opp av elektriske oljeovner.
Det gamle oljefyringsanlegget måtte saneres og fjernes, røranlegget i fyrrommet måtte bygges om, og akkumulatortank og ekspansjonstank måtte på plass.
Så snart pelletskjelen var på plass og tilkoblet, ble den tatt i bruk. Funkishuset har solide radiatorer under de store vinduene. Pelletskjelen har ikke hatt problemer med å levere nok varme til de gamle radiatorene.
Før pelletslageret var klart, kjøpte Beyer inn pellets i sekker. Da pelletslageret var klart med rør inn til fyrkjelen og motoriserte skruer som automatisk mater inn pellets, kunne bulkbilen komme med første leveranse.
En av bulkbilene som har fylt pellets til siloen, hadde for kort slange til å rekke frem til påfyllingsrøret inne i den trange garasjen. Beyer har derfor planer om å forlenge påfyllingsrøret. Hun har også hengt opp en pose over luftekanalen, så det ikke blåses mye støv inn i garasjen når det fylles pellets.
- Men dette føles jo mye renere enn olje. Vi skulle nok egentlig hatt to mateskruer fordi vi har så stort pelletslager. Men dersom vi er litt sene med å bestille ny leveranse og det blir tomt for pellets over mateskruen, hopper vi bare ned i lageret og graver frem mer pellets, forteller Beyer.
Bortsett fra dette er det stort sett bare asketømming Beyer må gjøre selv. Sist vinter var det hard fyring, og hun måtte tømme aske tre ganger. Når hun tømmer aske slår hun av pelletskjelen og tømmer askeskuffen. Asken strør hun på blomsterbedene i hagen.
Ellers går systemet av seg selv. Pelletskjelen er helautomatisk, og en gang i døgnet mates det pellets inn i kjelen fra pelletslageret. Det er stilt inn til å skje klokken 12 om dagen, fordi det lager en rislelyd i rørene.
- Men dette er ingenting i forhold til før. Oljefyren durte, og jeg følte at hele huset vibrerte, sier Beyer.
Pelletskjelen varmer opp hele bygget gjennom det vannbårne systemet, i tillegg til at den varmer opp varmt tappevann til hele huset. En akkumulatortank på 750 liter sørger for at det alltid er jevn temperatur på vannet.
Oljefri besøkte Beyer våren 2010.
