Pelletskjel i et grønnmalt fyrrom
Tidligere ble huset til Sebastian von Hofacker varmet opp av en gammel oljekjel - nå er det pellets som gjelder!
| Informasjon om boligen | |
|---|---|
| Bygget: | 1939 |
| Areal: | 300 m2 |
| Energibehov: | ca 40 000 kWh |
| Gammel oppvarmingsløsning: | Oljefyr med sentralvarmeanlegg |
| Ny oppvarmingsløsning: | Pelletskjel |
| Andre tiltak: | Etterisolert tak og skifting av vinduer |
| Økonomi: | Rens og fjerning av oljetank og oljefyr: Rundt 13 500 kr. Bygging av silo 10 000 kr. Elektrisk arbeid 13 000 kr. Installasjon i fyrrom: 200 000 kr. |
Da Sebastian von Hofacker og konen kjøpte det sjarmerende huset på Eidsvågneset i Bergen, hadde oljefyren stått der siden 1953. Hovedoppvarmingen var et sentralvarmeanlegg tilknyttet radiatorer uten termostater og styringsmuligheter.
Etter at de hadde skiftet vinduer og isolert taket, valgte familien å erstatte det oljefyrte anlegget sitt med en pelletskjel. Da ble også fyrrommet malt i en ny farge - lysegrønt, og med god samvittighet.
Oljefyren var gammel og ineffektiv
Selv om oljekjelen i boligen var hauggammel var oljebrenneren noe nyere. Anlegget hadde likevel få muligheter for å styre varmeproduksjonen. All styring var manuell. Ved å stenge alle radiatorventiler manuelt om natten, reduserte familien oljeforbruket sitt med vel 500 liter i året, men dette krever mye oppfølging og er ineffektivt.
- Vi brukte et sted mellom 2500 og 3000 liter fyringsolje, men jeg tror ikke at mer enn 60 prosent av dette brenselet kom til nytte, forteller Sebastian von Hofacker.
Et oljeforbruk på 2500 liter gir klimagassutslipp på nesten 7 tonn CO2 ved forbrenning. I tillegg til olje brukte familien om lag 19 000 kWh i strøm. Varmtvann ble f.eks varmet opp i vanlig varmtvannsbereder.
Oljefyren fjernes
I løpet av sommeren 2008 fjernet familien oljekjelen og erstattet den med en pelletskjel.
Det føste skrittet i prosessen var å få en befaring. Familien er fra Tyskland, hvor pellets er en helt vanlig løsning. På vestlandet derimot var det ikke enkelt å finne en dyktig leverandør, men valget falt til sist på Arnfinn Trøen, som da drev et bioenergifirma.
I samråd med leverandøren ble boligens effektbehov og størrelsen på akkumulatortank og brenselslager avklart, og familien mottok et tilbud på kjel, brenner, styringssystem og selve installasjonen. På bakgrunn av dette tok familien selv kontakt med bedrifter som de tidligere har hatt kontakt med for gjennomføring av elektrisk og rørarbeid, og for fjerning av den gamle oljefyren og oljetanken.
Oljetanken var på vel 3500 liter og innstøpt i kjelleren. Den ble renset på stedet, skåret opp i mindre deler og deretter fjernet fra boligen. Oljefyren i massivt jern ble også skrudd fra hverandre, og båret ut del for del. Den totale kostnaden på rens og fjerning av oljetank og oljefyr kom på rundt 13 500 kr.
- Det var en glede å bli kvitt den, sier Sebastian, selv om det var en støvete affære å få den ut av huset. Tanken måtte nemlig skjæres opp i flere deler for å kunne fraktes ut av boligen
Selvbygget brenselslager
I rommet som tidligere inneholdt oljetanken bygget familien selv et brenselslager. De har lagt mye egeninnstats inn her. Fordi brenselslageret ligger under baderommet, ble det laget et vanntett tak for å beskytte brenselet mot fukt. Pellets eser ut og klumper seg sammen om det kommer i kotakt med vann.
Brenselslageret ble først dekket med treplater og bygget med skrånende vegger, som danner en trakt der brenselet automatisk vil gli ned i en mekanisk skrue som frakter brenselet fra lageret til fyrrommet. Disse skrånende flatene ble deretter dekket med stålplater for å minke brenselets friksjon. For å ha mulighet til å stoppe brenselet fra å falle ned i skruen ble det laget en manuell løsning der en metallplate kan dekke åpningen ned til skruen.
Brenselslageret bygget von Hofacker selv, med skrånende metalldekket bunn, sånn at brenselet enklest mulig skal skli ned i mateskruen under.
Påfyllingshullene for olje ble utvidet noe, og gjort klar for å benyttes til innblåsning av pellets, og en plate ble montert fra taket for å hindre pellets i å smelle rett inn i veggen når pellets blåses inni lageret.
Materialene til byggingen av siloen kom på 10 000 kroner.
Installasjon av kjel og matesystem
Den nye pelletskjelen, en dansk kjel av typen Dakon Dor 32 D, ble plassert i fyrrommet der oljefyren tidligere sto, og kjelens røykrør tilpasset boligens uttak til pipeløp. Deretter blir pelletsbrenneren montert fast i kjelens brennkammer.
Avstanden fra pelletslager til fyrrom er på ca. to meter, og det ble hugget til en grøft i betonggulvet fra brenselslager til fyrrom. I denne grøften ble en mekanisk mateskrue på ca. 2,3 meter lagt ned. Denne skruen drives av en motor, og frakter brenselet fra lageret til en separat døgnlagertank i fyrrommet. Sensorer i denne døgnlagertanken styrer når og hvor lenge påfyllingen av brensel skal pågå.
I døgnlagertanken er det plassert en mindre mateskrue. Denne doseringsskruen er på rundt 1,5 m. Den finfordeler brenselet mer og transporterer det fra døgnlagertanken til pelletsbrenneren. Skruen er plassert slik at den har en stigning på rundt 60 grader, og ender i et fleksibelt rør som er festet til pelletsbrenneren.
Mateskruen frakter pellets fra lageret til kjelen og brenneren
Pellets transporteres opp fra lageret gjennom skruen, og faller ned i brenneren gjennom dette røret. I brenneren finfordeles brenselet, og mates inn i brennkoppen hvor det antennes og avgir varme.
Brenneren som er valgt har en toppeffekt på 16 kW og er modulerende. Dette betyr at brenneren har et stort effektregister, og at det er mulig å variere den avgitte effekten etter behov.
En akkumulatortank på 500 liter med tappevannsspiral er i tillegg satt inn i fyrrommet, og fungerer både som varmelager for anlegget, og for produksjon av varmt tappevann.
Rør- og elektrisk arbeid
Rørleggerarbeidet besto i å fjerne og legge nytt røropplegg for tur- og returvann, montere ventiler (blandeventil og treveisventil), stoppekraner og sirkulasjonspumper, og i tillegg koble anlegget til akkumulatortank med varmeveksler, samt koble tappevannspiral i akkumulatortank til distribusjonsnett for varmt tappevann.
I tillegg til dette skal rørlegger sørge for tilstrekkelig isolasjon og beskyttelse mot kondens på alle rørstrekk i fyrrommet, og montasje av temperaturfølere for kontroll av temperaturene på tur- og returvann både i forbindelse med kjel og i akkumulatortank. Blant annet på grunn av liten plass i fyrrommet ble denne installasjonen kostbar. Prisen kom på drøyt 200 000 kr. Familien ba ikke om anbud på installasjonen, og dette kan ha vært en årsak til den høye prisen.
Elektriker sørger for å koble anlegg og skruer til det elektriske anlegget. I tillegg til dette ble det montert et styringssystem til driften av anlegget. Systemet Siemens RVD 110 styrer varmemengde levert til radiatorer ved å endre vanntemperatur i henhold til avmålt utetemperatur. Systemet gir mulighet for programmering av nattsenkning, døgnregulering og ukeregulering. Systemet gjør det mulig for familien å stille inn den ønskede varmeutviklingen.
Elektrisk arbeid kom på vel 13 000 kr.
Erfaringer med å bli oljefri
Familien i Kongleveien har brukt pelletsanlegget sitt gjennom en høst og en vinter. I løpet av denne perioden har de hatt både gode og mindre gode erfaringer med det nye anlegget sitt. Perioden har fungert som en viktig innkjøringsperiode for å bli kjent med hvordan anlegget fungerer.
Kjel og brenner
De første erfaringene med pelletsanlegget i Kongleveien har vist at det har blitt lagt et riktig effektbehov til grunn for anlegget. Pelletsbrenneren har klart å jobbe innenfor det nødvendige effektregisteret.
Pelletsanlegget er imidlertid manuelt lagt opp, og for å oppnå en optimal effekt må familien tømme aske og sote av anlegget en gang i måneden.
Familien har hatt noen problemer med pelletsbrenneren. I de første to månedene ble anlegget kjørt med en feilinnstilling på brenneren slik at forbrenningen har foregått med for lite luft. En dag med vind og nedslag i pipen førte dette til en eksplosiv antenning i kjelen og røykutvikling. Denne feilinnstillingen kan også ha medført at familien har brukt mer brensel enn de ville hatt med en optimal forbrenning. Det kan også hende at de har måttet tømme og sote av anlegget oftere enn hvis forbrenningen hadde vært optimal.
Brenselslager og -matesystem
Mateskruene som frakter brenselet fra brenselslageret til døgntanken styres av fotoceller.
Systemet har fungert bra, men ved en anledning har brenselet pakket seg, slik at brenselet i siloen ikke falt ned i mateskruen. Mateskruen hadde gått hele natten før problemet ble oppdaget og feilen rettet opp.
Brensel og forbruk
Leveransen av pellets har fungert. Familien får pellets levert fra Geilo biobrensel, og brenselet blir blåst direkte inn i brenselslageret fra en tankbil.
Siden anlegget ble kjørt i gang har de fått levert 4,8 tonn pellets. På grunn av problemene med brenneren er familien ikke helt sikre på hvor mye pellets de normalt kommer til å bruke.
Styring
Styringssystemet ble installert for at familien enkelt skal kunne regulere temperaturen. Systemet har fungert godt.
Ved hjelp av dette systemet kan de enkelt stille inn ønskede temperaturendringer gjennom døgnet, og gjøre endringer i forbindelse med ferier og lignende. Familien har blant annet kunnet komme til helt nyoppvarmet hus etter å ha vært på en ukes vinterferie.
Oljefri var på besøk hos von Hofacker i 2009.
