Eier du en bolig med oljetank er du også ansvarlig for skadene oljetanken kan forårsake. Derfor er det viktig at du har kjennskap til hvordan regelverket sier at oljetanker bør behandles, og regler som gjelder i forbindelse med kontroll og fjerning av tanken.

Oljetanken har begrenset levetid

Nedgravde ståltanker utsettes for fuktighet både fra oljen som kondenserer inne i tanken og fra jordsmonnet på utsiden. Overtid vil de ruste. Nedgravde glassfibertanker er sårbare for endringer i trykk, og kan revne. Selv om tanken ikke ruster, gjør oljetankens rør og ledninger det. Lekkajser fra oljetanker kan få store konsekvenser for miljø, helse og økonomi.
 
Derfor finnes det et regelverk som angir hvordan nedgravde oljetanker bør behandles for å forhindre forurensning. For deg som er tankeier er dette regelverket svært nyttig.

Forskrift for nedgravde oljetanker

Miljøverndepartementet fastsatte 31. januar 1997 'Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker' som senere ble inkludert som kapittel 1 i Forurensningsforskriften.
 
Forskriften slår fast:

Ansvarsforhold:

Det er eier av bygget (grunneier) er ansvarlig for oljetanken, og for å sikre at oljetanken er i begryggende stand.
Eier av bygget er ansvarlig for skadene en oljelekkasje forårsaker om tanken går lekk.

 

Meldeplikt:

Kommunen skal ha skriftlig melding om oljetanker som er nedlagt. Det er gjerne brannvesenet eller teknisk etat som har ansvaret for dette i kommunen. Formålet med registeret er å forhindre lekkasjer, men også å begrense skadeomfanget fra lekkasjene.

  • Har du en oljetank som ikke er registrert? Meld fra om den til kommunen.
  • Har du gjennomført tilstandskontroll? Meld fra om dette til kommunen.
  • Skal du legge ned en ny oljetank, eller erstatte en gammel tank med en ny? Meld fra om dette til kommunen før du går i gang.
  • Bruker du ikke lenger oljetanken og har fått den sanert? Meld fra om dette til kommunen.

 

Kontroll

Det bare gjennom tildstandskontroller man kan avdekke om oljetanker som er nedgravd (og tilhørende rør og ledninger) er i betryggende stand.
 
Kontrollene skal gjennomføres jevnlig. Hyppigheten avhenger av tanktype og er spesifisert i regelverket.

  • Enkeltbunnet ståltank: Første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år.
  • Dobbeltbunnet ståltank: Første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år.
  • Korrosjonsbeskyttet ståltank: Første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
  • Glassfibertank (GUP): Det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne avgjør fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
  • Dobbeltvegget tank: Et kontinuerlig overvåkningssystem er tilstrekkelig kontroll. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres.
  • Rekondisjonert ståltank: Første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år.

 
Kontrollen skal dokumenteres overfor kommunen. Tilstandskontroll av oljetanker skal utføres av personell med tilstrekkelig kunnskap for å vurdere tankens tilstand.
 
Tanker ute av bruk:

Oljetanker som er tatt ut av bruk har fortsatt restolje. Derfor utgjør oljetanken fortsatt en forurensingsrisiko selv om du ikke lenger bruker oljefyren. Derfor slås det fast i lovverket at hvis det oljefyrte oppvarmingssystemet fjernes, skal også oljetanken saneres. Tanker som ikke lenger brukes, skal tømmes og renses før de graves opp.
 
Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk kan bli liggende. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor tilkomsten til tanken er vanskelig. Du må søke om dette.

Tanker det er gitt tillatelse til å bli liggende skal rengjøres før de fylles med rene, stabiliserende masser som sand eller lignende.

Når gjelder forskriften

Forskriften gjelder i utgangspunktet for tanker over 3200 liter, men kommunen kan vedta at reglene skal gjelde alle oljetanker uansett størrelse. En del kommuner har vedtatt en slik lokal forskrift. Du kan undersøke med kommunen din hvilken praksis de har.

Helt uavhengig av kommunens praksis er du ansvarlig for både oljetanken og eventuelle lekkasjer. Derfor bør du følge forskriften selv når kommunen ikke pålegger deg dette.